Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I 1992 ble tre hodeskaller funnet i jorda i forbindelse med byggingen av en ny metrolinje under Mexico by. Hodeskallene tilhørte en gammel massegrav, hvor hundrevis av skjeletter og hodeskaller hadde blitt avdekket i løpet av årene det ble jobbet med metrolinjen.
Men de tre hodeskallene skilte seg umiddelbart ut. Tennene var nemlig filet spisse, en praksis kjent fra Afrika og også funnet blant flere afrikanske slaver. Derfor antok arkeologene at hodeskallene sannsynligvis må ha tilhørt tre individer som en gang kom fra Afrika. Men de trengte mer bevis for å være sikre.
28 år senere har en forskergruppe foretatt genetiske og kjemiske analyser av skjelettene, og lært mer inngående om det korte, traumatiske livet til de tre mennene som endte i en massegrav i Mexico en gang rundt midten av 1500-tallet, skriver Smithsonianmag.
Funnene, som ble presentert i journalen Current Biology torsdag forrige uke, indikerer at de tre mennene trolig har tilhørt den første generasjonen av afrikanere som ble bortført fra sitt hjemland for å ende opp som slaver i «Den nye verden».
Minst 10,7 millioner svarte slaver ble fraktet fra Afrika til Amerika i løpet av de 350 årene den transatlantiske slavehandelen varte. I perioden mellom 1518 og 1650 endte anslagsvis 120.000 av disse opp i det som i dag er Mexico, skriver New York Times.
Det var Spanias kong Karl V (1500 til 1558) som åpnet opp for å transportere slaver direkte fra Afrika til Amerika. Den spanske kongen var bare 18 år gammel da han signerte det skjebnessvangre dokumentet som markerer starten på den transatlantiske slavehandelen i 1518.
I november 1542 utstedte samme konge Leyes Nuevas («De nye lover») som forbød utnyttelse av den innfødte befolkningen i Amerika. Loven var svært kjærkommen for de innfødte amerikanske slavene, som dermed skulle behandles som frie borgere av det spanske riket med fulle rettigheter.
Men for afrikanerne gjorde det situasjonen enda verre, ettersom etterspørselen etter slaver fra Afrika steg dramatisk.
DNA-analyse av beina tyder på at de tre mennene funnet i massegraven i Mexico opprinnelig kom fra vest eller sør i Afrika, muligens fra samme område som dagens Kamerun.
To av mennene led av svekkende sykdommer. En hadde skuddskader i brystet hvor det fortsatt fantes fem fragmenter av hagl, en annen hadde arr i hodeskallen som samsvarer med et hogg fra en machete. Deformerte bein hos alle tre tyder på feilernæring og hardt arbeid, mens spor av gamle bruddskader tolkes som et tegn på fysisk mishandling. Alle hadde også spor etter parasitter.
De tre mennene anslås å ha vært rundt 25 år da de døde.
Rester av sykdommer funnet på skjelettene gjorde det mulig for forskerne å sekvensere genomet til patogenene, altså kartlegge sykdommenes arvekode, for å få en bedre forståelse av hvordan den transatlantiske slavehandelen spredde sykdommer og lidelser.
En av mennene hadde en variant av viruset som forårsaker hepatitt B. En annen led av frambøsi, også kalt yaws, en kjønnssykdom med feber og hudsår forårsaket av en bakterie som ligner på syfilisbakterien.
Arvemassen til disse sykdommene var genetisk lik varianter vanligvis funnet i Afrika, hvilket får forskerne til å åpne for en teori om at afrikanske slaver uforvarende kan ha bragt disse sykdommene med seg til Amerika.
Fra før av er det kjent at Columbus introduserte kopper og tuberkulose til Amerika, og at han tok med seg en aggressiv syfilis tilbake.
– Vi har tidligere vært så fokusert på sykdommene europeerne bragte med seg til Amerika, at jeg tror vi har underestimert i hvor stor grad slavehandelen og tvangsmigrasjonen fra Afrika til Amerika også bidro til spredningen av smittsomme sykdommer til Den nye verden, sier Johannes Krause, DNA-ekspert ved Max-Planck-instituttet i Tyskland og medforfatter av studien til New York Times.
Les også: Dansk-norsk kolonivelde avviklet for 100 år siden
Massegraven de tre mennene ble funnet i var tilknyttet et sykehus bygget rundt 1530 for å gi behandling til regionens urbefolkning, som opplevde store lidelser i møte med spanske kolonisters brutalitet og som ikke hadde resistens mot europeiske sykdommer som kopper.
At de tre afrikanerne også ble funnet der betyr at de tre afrikanerne også fikk behandling ved dette sykehuset. Ifølge forskergruppen kan de alle ha blitt rammet av en epidemi, som til slutt kostet dem livet.
C-14-datering (karbondatering) antyder at de tre mennene levde en gang mellom 1434 og 1624. Fordi de ble funnet i det dypeste, eldste laget på gravstedet mener forskerne det er sannsynlig at de døde rundt midten av 1500-tallet.
Funnene gir et unikt innblikk i livet til de første slavene, ettersom det meste av det vi vet om deres liv kommer fra kilder og arkiver nedtegnet av deres undertrykkere, som gjerne er partiske - og som mangler detaljene om opprinnelse og dagligliv til den enkelte slave.
Funnene forteller også en viktig historie om Mexicos historiske og sosiokulturelle tilknytning til Afrika.
– Meksikanske mestiser med etnisk opphav fra Europa og den opprinnelige urbefolkningen, uttrykker ofte stolthet over sine røtter. Men når historien fortelles, glemmes ofte de afrikanske røttene, forteller hovedforfatter bak studien Rodrigo Barquera til CNN.
Les også: Gave fra Karibia skal minne Danmark på slavehandelen
Barquera og hans forskerteam håper at den nye kunnskapen levningene av de tre slavene har gitt, kan bidra til at flere meksikanere vil bli seg mer bevisst sin afrikanske historie.
– Alle vi som har vært involvert i studien, ble svært berørt og preget etter hvert som den fulle historien til de tre steg fram og vi skjønte alt de har vært igjennom, forteller Barquera.
– At de har vært førstegenerasjons slaver fra Afrika gir oss et helt nytt perspektiv, fordi vi nå vet at de ble bortført. Du ser alle sporene på beina av mishandling som fulgte med bortføringen, og skjønner at de må ha lidd resten av livet.
I en pressemelding i anledning studien karakteriserer Barquera funnene også som en historie om styrke, ettersom de tre mennene åpenbart har lidd mye, men likevel klarte å overleve lenge.
