Eurolandene letter på regler for krisestøtte

ESM er en av EUs økonomiske støtteordninger og ble opprettet etter finanskrisen. Lånene kommer vanligvis med tett oppfølging for å holde et øye med den økonomiske stabiliteten hos mottakerne.

Etter at EU la noe av coronastøtten under ESM, har EU-kommisjonen bedt om at det lempes på reglene. Det vises blant annet til at coronapandemien er et ytre sjokk og at hvert enkelt euroland ikke opplever indre økonomiske stabilitetsproblemer.

Eurolandene er tidligere blitt enige om at de bare stiller én betingelse til land som ber om hjelp: at de lover å bruke pengene på direkte og indirekte støtte til helsevesenet og coronarelaterte kostnader knyttet til behandling og preventive tiltak.

EU-kommisjonen har foreslått å konsentrere sin kontroll om å påse at pengene blir brukt på nettopp disse tingene. Og eurolandenes finansministre ga sitt samtykke til dette under et videomøte fredag.

Skeptiske italienere

Noe av målet med å løsne på reglene er å sukre pillen for Italia, et av de hardest rammede landene i krisen. Landet er også svært skeptisk til å ta opp lån fra ESM, blant annet på grunn av de vanligvis strenge betingelsene. Italienerne forbinder disse lånene med den tøffe innstrammingspolitikken i kjølvannet av finanskrisen.

Statsminister Giuseppe Conte er den som ivrigst har tatt til orde for felles obligasjoner fra Den europeiske sentralbanken, såkalte coronaobligasjoner. Det har flere land i nord sagt nei til, fordi de frykter å bli sittende med regningen. Og mens obligasjonene kanskje aldri blir noe av, og EUs varslede gjenreisingsfond ligger et stykke fram i tid, skal ESMs coronastøtte være klar allerede 1. juni.

BNP-prognose

Eurogruppen diskuterte fredag også den økonomiske prognosen som ble lagt fram tidligere i uken. Der anslås det at de 19 landene som bruker EUs fellesvaluta, vil oppleve en nedgang i brutto nasjonalprodukt (BNP) på 7,7 prosent. For hele EU er nedgangen ventet å bli 7,4 prosent.

Noe, men ikke alt, blir trolig tatt igjen til neste år der prognosen viser en BNP-vekst på 6,3 prosent for eurolandene og 6,1 prosent for hele unionen.

Kriselånene via ESM kan i hvert euroland maks bli på 2 prosent av BNP. Til sammen dreier det seg om opptil 240 milliarder euro – tilsvarende over 2.660 milliarder kroner.

Enigheten om kriselånene må godkjennes av nasjonalforsamlingene i noen av eurolandene, blant annet i Tyskland.