Ny studie knytter spanskesyken til nazistenes framvekst

Fredag 8. mai er det 75 år siden frigjøringen av Norge.

Det skjer i en situasjon der koronapandemien har skapt global unntakstilstand, med omfattende nedstengninger, mer enn 260.000 døde og det største økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen i 1930-årene.

Nå har sentralbanken i New York – Federal Reserve Bank of New York – publisert en studie som undersøker hvordan utbruddet av spanskesyken i perioden 1918–1920 kan ha påvirket det politiske klimaet i Tyskland.

I studien kommer det fram at nazistene fikk vesentlig større oppslutning i byer der influensaen tok mange liv.

Korrelasjon

Spanskesyken var den største influensapandemien i forrige århundre. Det er anslått at opp mot 50 millioner mennesker døde av sykdommen.

I årene etter økte oppslutningen om nazistene dramatisk i Tyskland.

Det studien fra New York viser, er at oppslutningen om nazipartiet i de avgjørende valgene i Tyskland i 1932 og 1933 korrelerer med antall mennesker som døde av spanskesyke.

Funnet står seg selv om det kontrolleres for etnisk og religiøs sammensetning av befolkningen i hver enkelt by, den regionale arbeidsløsheten, historisk stemmegivning og andre forhold som kan tenkes å føre til økt oppslutning om ytre høyre.

Studien er de siste dagene blitt omtalt av en rekke internasjonale medier.

Plassering av skyld

Kristian Blickle, økonomen som står bak analysen, mener én av forklaringene på samvariasjonen kan være at spanskesyken ble oppfattet som noe som kom utenfra.

Den kan derfor ha bidratt til å oppildne hatet mot «andre».

Analysene viser også at oppslutningen om nazistene var ekstra sterk i regioner hvor det var tradisjon for å gi minoriteter – og da spesielt jødene – skylden for middelalderens pestutbrudd.

Blickle understrekes at funnene må tolkes forsiktig.

«Men studien kan utgjøre et nytt bidrag til diskusjonen om pandemiers langsiktige effekter», skriver han.