– Coronapandemien har ført til mer familievold i Russland

Kvinneaktivister og menneskerettighetsforkjempere i Russland har lenge protestert mot myndighetenes manglende vilje til å slå ned på vold i hjemmet. Dette bildet er fra en demonstrasjon i november. Foto: AP / NTB scanpix
Kvinneaktivister og menneskerettighetsforkjempere i Russland har lenge protestert mot myndighetenes manglende vilje til å slå ned på vold i hjemmet. Dette bildet er fra en demonstrasjon i november. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Coronapandemien har ført til mindre vold i hjemmet, hevder russisk politi. Nei, familievolden er mer enn doblet, hevder kvinne- og menneskerettsorganisasjoner.

Russland har i likhet med mange andre land innført portforbud og bedt innbyggerne om å holde seg hjemme for å hindre spredning av coronavirus.

Ifølge russisk politi har dette resultert i 13 prosent færre anmeldelser av vold i hjemmet hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Kvinneorganisasjoner og menneskerettsgrupper mener politiets tall er misvisende ettersom kvinner som utsettes for vold, ikke har kunnet forlate hjemmet for å oppsøke politiet.

Mer enn doblet

Ifølge Russlands ombudskvinne for menneskerettigheter, Tatjana Moskalkova, som viser til opplysninger fra organisasjoner, ble antallet familievoldssaker mer enn doblet fra litt over 6.000 i mars til over 13.000 i april.

– Det er ikke noe lystig bilde, sier hun til nyhetsbyrået Ria Novosti.

– Det er svært viktig at kvinner får anledning til å oppsøke krisesentre. Det må ikke bli sett på som brudd på karantenereglene dersom de tvinges til å forlate hjemmet, sier Moskalkova.

Tok initiativ

Da russiske myndigheter i slutten av mars ba folk om å holde seg hjemme, vakte det bekymring hos menneskerettsaktivister som advarte mot økt familievold.

Ni organisasjoner gikk sammen og ba myndighetene opprette flere krisesentre, og de ba også om at politiet ble instruert til å ta familievold på alvor og hjelpe ofre med å få legehjelp og juridisk bistand.

Hittil har ikke myndighetene gjort noe, ifølge Olga Gnezdilova i Det russiske justis-initiativet, en av gruppene som undertegnet brevet til myndighetene.

– Det trengs både politisk vilje og lovendringer, sier hun.

Liten politisk vilje

Hittil har det vært liten politisk vilje til å slå ned på den omfattende volden i russiske hjem, der opptil 40 prosent av alle landets voldshendelser skjer, ifølge politiet.

Russlands president Vladimir Putin høstet skarp kritikk da han i 2017 gikk langt i å avkriminaliserte familievold og besluttet at det skulle straffes med bøter og ikke fengsel.

Kvinne- og menneskerettighetsorganisasjoner protesterte og mente at det nærmest framsto som en oppfordring til mer vold og ville gjøre det vanskeligere å beskytte ofrene, men til ingen nytte.

Ifølge organisasjonene viser politiet liten vilje til å rykke ut i slike saker, og de fleste overgriperne som blir pågrepet, slipper ut etter noen timer i varetekt. Lovverket åpner heller ikke for å ilegge besøksforbud.

Hjelpeløs

– Etterforskningen i slike saker kan ta måneder, og i løpet av disse månedene er du helt hjelpeløs, sier menneskerettsadvokaten Mari Davtjan.

– Ofrene er redde. De eier boligen sammen med overgriperen og er isolert der sammen med barna. Leilighetene er vanligvis små, så det er umulig å isolere seg fra hverandre, sier hun.

Med sine 146 millioner innbyggere, fordelt over hele elleve tidssoner, har Russland bare rundt 200 krisesentre, og det er liten politisk vilje til å etablere flere, påpeker organisasjonene.

Over hele Europa

Russland er ikke noe enestående tilfelle. Også i andre europeiske land meldes det om økt vold i hjemmet under coronapandemien. Portforbud, kombinert med økonomisk usikkerhet og økt alkoholbruk, fører til økt spenning i familiene, og kvinner og barn blir ofte ofre for voldelige menn.

I Spania er det meldt om 30 prosents økning i henvendelser til krisetelefoner, mens det er nærmere 50 prosent flere som har ringt britiske hjelpetelefoner de siste ukene, sammenlignet med samme tid i fjor.

I Frankrike melder enkelte krisetelefoner at antallet henvendelser er tredoblet, og i Hellas har fire ganger så mange ringt myndighetenes offisielle hjelpetelefon.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært