EU snakker mye om partnerskap med Vest-Balkan, men ikke medlemskap

EU-president Charles Michel leder et nytt videotoppmøte onsdag, denne gangen med ledere fra seks land på Vest-Balkan som deltakere sammen med de 27 EU-landene.
EU-president Charles Michel leder et nytt videotoppmøte onsdag, denne gangen med ledere fra seks land på Vest-Balkan som deltakere sammen med de 27 EU-landene. Foto: Olivier Hoslet / AP

På EUs toppmøte med seks land fra Vest-Balkan var corona, reformer og godt naboskap hovedtema. Utvidelse av unionen sto ikke på dagsordenen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-toppene snakket varmt om partnerskap, vennskap og naboskap etter et videotoppmøte der Albania, Nord-Makedonia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro og Kosovo deltok.

Onsdagens slutterklæring er oppmuntrende og gjennomgående positiv og viser til «det europeiske perspektivet», men nevner altså ikke medlemskap med et ord.

Fra Zagreb til nettet

Egentlig skulle Kroatia vært vertskap for et tre dager langt møte i Zagreb, høydepunktet i deres halvår som EUs formannskap.

– Selv om det ble et annerledes format, mener jeg vi har oppfylt forventningene til innhold. Vi ønsket å sende et sterkt signal til landene på Vest-Balkan om at vi står ved deres side og vil hjelpe dem på vei mot EU, sa Kroatias statsminister Andrej Plenkovic etter videomøtet.

– Som EUs ferskeste medlem skjønner jeg hva våre naboer ønsker, la han til.

Forholdet mellom Brussel og Balkan fikk seg en knekk sist høst. Da sa Frankrike og et par andre land nei til å innlede medlemssamtaler med Albania og Nord-Makedonia, men i mars kom prosessen på rett spor igjen.

Takket

Mye tydet på at tonen var god igjen på videotoppmøtet, og etterpå var det bare godord å høre. I småpraten med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen før pressekonferansen sa Plenkovic at «alle var fornøyd, både fra EU og fra regionen».

Da von der Leyen fikk ordet, takket hun for balkanlandenes hjelp under coronakrisen.

– Jeg vil takke for den solidariteten. Albanske leger hjalp Italia, som også fikk donert medisinsk utstyr, mens Montenegro og Serbia hjalp til med å fly EU-borgere hjem. Mandag bidro Serbia som en del av «Team Europe» på giverlandskonferansen for vaksineutvikling, sa den tyske EU-toppen.

EU har takket for hjelpen med å gi 3,3 milliarder euro – snaut 37 milliarder kroner – i coronastøtte til Vest-Balkan.

– Regionalt samarbeid og gode naboforhold er avgjørende, sa von der Leyen. Hun viser også til at EU har invitert nabolanden med på felles innkjøpsordninger for medisinsk utstyr og andre ordninger som normalt bare er tilgjengelige for medlemsland.

– Støtten og samarbeidet går mye lenger enn det noen annen partner har bidratt med i regionen, og det fortjener anerkjennelse, står det i slutterklæringen.

Ber om fortsatte reformer

EU brukte nemlig også møtet til å gjenta sin «utvetydige støtte» til «det europeiske perspektivet» på Balkan og fremheve seg selv som førstevalg som samarbeidspartner.

Både von der Leyen og EU-president Charles Michel minnet om at det trengs ytterligere reformer for å sikre rettsstaten og demokratiske verdier og institusjoner.

– Det er avgjørende for befolkningen på Vest-Balkan og for å styrke partnerskapet med EU. Kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet må fortsatt stå i høysetet, avsluttet Michel da møtet var over.