Spør en forsker:

Hvorfor er det flere farlige dyr i tropene?

I tropene finnes det alle mulige ville og farlige dyr. Men hvordan kan det være at dyrelivet i de varme landene er så mye mer dødbringende enn her? Foto: PhotocechCZ / Shutterstock / NTB scanpix
I tropene finnes det alle mulige ville og farlige dyr. Men hvordan kan det være at dyrelivet i de varme landene er så mye mer dødbringende enn her? Foto: PhotocechCZ / Shutterstock / NTB scanpix

Det vrimler av giftige og farlige dyr i Afrika og Australia, men det er flere mulige årsaker til at vi ikke har så mange her i Norden, sier forskere.

De fleste giftige slanger, edderkopper og skorpioner lever i tropene. Men det er også der vi finner løver, tigere og kvelerslanger, for ikke å snakke om en lang rekke myggbårene sykdommer og dødbringende maneter.

Men hvorfor i all verden finnes alle de farlige dyrene i tropene og ikke på våre breddegrader? Det har en av våre lesere, Anders, spurt om.

«Oppe i nord finnes det bjørner, og da er det noen flått som er kjedelige å komme i kontakt med, men ellers er det smått med farlige dyr. Hvorfor er det den forskjellen i forhold til i tropene, der det jo er massevis av farlige dyr?» spør Anders i en e-post.

Prosentvis like mange farlige dyr

For å besvare spørsmålet best spurt to forskere. Den er Mads Frost Bertelsen, dyrlege i Zoologisk hage og professor ved Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet. Den andre er Peter Funch, førsteamanuensis ved Institut for Biologi ved Aarhus Universitet.

Forskerne mener premisset for spørsmålet må spesifiseres.

– For det første må vi definere om vi snakker om dyr som er farlige for mennesker eller for andre dyr, for det finnes mange dyr på våre breddegrader som er farlige for andre dyr, men ikke for oss, forklarer Funch.

– Og så må vi avgjøre om vi snakker om absolutte antall eller om prosent. Snakker vi om prosent, kan det godt være like mange farlige dyr i Skandinavia som i Afrika, påpeker Bertelsen.

Les også:

Større biologisk mangfold

I tropene er det biologiske mangfoldet nemlig mange ganger høyere enn her i nord, og da vil det være flere farlige dyr også. Det finnes for eksempel mellom 3000 og 4000 arter av slanger, og 600 av dem er giftige. Det er om lag en sjettedel. I Skandinavia har vi bare to-tre slangearter, og hoggormen er giftig.

– Det innebærer at en høyere andel av slangene er giftige enn i mange andre land, sier Bertelsen.

Peter Funch, som forsker på blant annet svamper, der noen arter er giftige, forteller at den samme tendensen gjelder i havet.

– I de store korallrevene er det et voldsomt biologisk mangfold, og dermed også mange giftige dyr, forteller han.

Les også:

Australia har flere giftige slanger og høyt biologisk mangfold

Ser man på et land som Australia, der mange av verdens giftigste slanger lever, pleier man ifølge Bertelsen å si at det lever flere farlige dyr i Australia enn i resten av verden. Det er antagelig sant, mener forskeren.

Men man må også huske på at det i Australia er mange ulike habitater, alt fra tropisk regnskog til kalde fjellområder. Høyere variasjon i habitater betyr flere arter, og flere arter betyr flere giftige eller farlige arter.

– Det kan være forklaringen på at vi som eksempel finner flere farlige slanger i Australia enn i andre verdensdeler, forklarer Bertelsen.

– Og det er mange dyr i tropene fordi konkurransen om maten dyrene imellom også er større. Derfor kan det gi en økt overlevelsesfordel å være giftig. Det kan også skyve evolusjonen i retning av å skape flere giftige eller farlige dyr. Våpenkappløpet kan bli veldig intenst hvis konkurransen er stor, sier Funch.

Les også:

Malariamygg og ulver hører til i Skandinavia

Malariamygg må betegnes som en de farligste dyrene for oss mennesker. 405 000 døde av malaria i verden i 2018. Ingen andre dyr kommer i nærheten. Vi har faktisk før hatt malaria vi også.

Naturlig kan det altså være flere farlige dyr i noen av landene mot nord enn det er tilfellet i dag.

Ulver hører også naturlig til her, selv om det er få av dem nå.

Les også:

Istiden kan være årsaken til få dyr

Istidene kan ifølge Peter Funch ha bidratt til at det er så få ulike dyrearter i Skandinavia. Da isen trakk seg tilbake for omkring 12 000 år siden, begynte ulike grupper av dyr å vende tilbake til områdene mot nord.

Fugler er ofte de første til å vende tilbake, fordi de kan bevege seg raskt over lange avstander. Små gnagere, som bare trenger litt røtter for å kunne overleve, vender også raskt tilbake, men når vegetasjonen er rik nok, følger de store planteeterne etter.

Så til slutt ble det et grunnlag for store rovdyr.

Dessuten måtte de store rovdyrene tilpasse seg til det kaldere klimaet, og det har kanskje fortsatt ikke gått lang nok tid til det. Det samme kan gjelde andre farlige dyr.

– Det er fortsatt flere arter som kommer opp sørfra, og den tendensen er akselerert i takt med de menneskeskapte klimaendringene, forteller Funch.

Opprinnelig publisert på videnskab.dk , oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært