Den Arabiske liga samler seg mot Israels Vestbredden-annektering

Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil begynne annekteringen av store deler av Vestbredden allerede 1. juli. Foto: Gali Tibbon / AP / NTB scanpix
Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil begynne annekteringen av store deler av Vestbredden allerede 1. juli. Foto: Gali Tibbon / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Israels statsminister har varslet snarlig start på Israels annektering av Vestbredden. Men planen møter både internasjonal motstand og fordømmelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag samles utenriksministerne fra de 22 landene i Den arabiske liga for å diskutere en motstandsstrategi for Israels planer om å annektere store områder av palestinske Vestbredden.

Sammen med koalisjonspartner Benny Gantz, varslet Israels statsminister Benjamin Netanyahu 20. april at han vil begynne annekteringsprosessen allerede 1. juli.

– Jeg er trygg på at løftet vil bli oppfylt innen et par måneder, og at vi snart får feire nok et stort øyeblikk i sionistisk historie, sa Netanyahu søndag, ifølge internasjonale nyhetsbyråer.

Trump-plan

Netanyahu får støtte fra USA, og annekteringsplanene er i henhold til rammeverket president Donald Trump la fram i januar som forslag til en fredsavtale mellom Palestina og Israel.

Den kontroversielle avtalen ble utarbeidet av Trumps svigersønn Jared Kushner i samarbeid med Israel, og uten innspill fra palestinerne. Den innebærer blant annet at USA gir støtte til at Israel annekterer om lag 60 prosent av palestinske Vestbredden, såkalte C-områder, som består av områdene bebodd av israelske bosettere og den strategisk viktige Jordandalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bosetningene regnes som ulovlige i henhold til folkeretten, da stater ikke har lov til å overføre befolkningene sine til okkuperte territorier. Om lag 600.000 israelske bosettere bor på Vestbredden.

C-områdene har offisielt vært underlagt israelsk styre siden signeringen av Oslo-avtalen i 1990. Avtalen var opprinnelig tiltenkt å være midlertidig, og ga også begrenset selvstyrerett til palestinske myndigheter. Disse skulle gradvis overta styret av C-områdene, men Israel har ikke tilbakeført noe territorium til palestinske myndigheter. Den varslede annekteringen svekker sannsynligheten for at dette vil skje.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uklart om når og hvor

Men hvordan og når annekteringen vil finne sted er ennå ukjent.

USA har uttalt at de støtter annekteringen så lenge Israel godtar å delta i forhandlinger med palestinerne, og såfremt palestinerne får selvbestemmelsesrett over de resterende delene av Vestbredden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er klare til å anerkjenne Israels framstøt for å underlegge deler av Vestbredden israelsk lov og suverenitet, sa en talskvinne ved det amerikanske utenriksdepartementet mandag, ifølge AFP.

– Annekteringen vil kunne skje i en situasjon hvor palestinerne får selvbestemmelsesrett under visse vilkår, sa hun.

Det er også uklart hva en annektering vil innebære for palestinerne bosatt i C-områdene, og om de vil bli tilbudt israelsk statsborgerskap. I Jordandalen kan byen Jeriko ende som en palestinsk enklave, omgitt av Israel. Skjebnen til de rundt 65.000 palestinerne i området rundt byen, er høyst usikker.

Møter internasjonal fordømmelse

Trump-avtalen og annekteringsplanene har også blitt fordømt av palestinske myndigheter.

– Annektering innebærer slutten på tostatsløsningen og en avskaffelse av alle rettighetene til det palestinske folket, har Palestinas statsminister Mohammad Shtayyeh uttalt på Twitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har varslet at han i møte med annekteringsframstøt vil oppheve alle avtaler Palestina har inngått med Israel.

Statsminister Shtayyeh får støtte fra blant annet FN.

– En annektering konstituerer et alvorlig brudd på folkeretten, og et voldsomt tilbakeslag for tostatsløsningen, sa FNs fredsutsending Nickolay Mladenov 23. april i et videomøte med FNs sikkerhetsråd.