Det 2100 år gamle leirhodet i Sibir skjulte en hemmelighet på innsiden. Foto: INP SB RAS.
2100 år gammelt leirhode skjulte en hemmelighet
I over førti år har russiske arkeologer fundert på hva som skjulte seg inni det eldgamle leirhodet. Nå har de funnet svaret, og svaret overrasket.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det var under en utgraving sør i Sibir i 1968 at arkeologer kom over det forseggjorte leirhodet av en mann. På et gravsted med restene av 200 kremerte mennesker skilte den 2100 år gamle gjenstanden seg unektelig kraftig ut. Ansiktet var vakkert modellert med et rolig uttrykk og øyne og munn lukket.
I over førti år har leirhodet forundret og begeistret russiske arkeologer. Ikke minst fordi røntgenmålinger tydet på at det befant seg bein inne i leirhodet. Men størrelsen på disse beina var åpenbart mindre enn størrelsen på en menneskelig skalle. Å åpne leirhodet lot seg heller ikke gjøre uten å ødelegge den gamle gjenstanden.
Dermed gikk årene uten at forskerne fikk svar. Før nå.
Ved hjelp av fluoroskopi, der røntgenstråler benyttes til å visualisere kroppens indre organer, klarte et team med forskere å se gjennom leirhodet og avdekke hemmeligheten på innsiden.
Det var ikke bein fra et menneske.
Det var skallen til en sau.
Saken fortsetter under bildet
På innsiden av hodet kan vær-skallen sees i grønt. Foto: INP SB RAS.
Tagarkulturen
Ifølge professor Natalya Polosmak fra Institt for arkeologi og etnologi i Novosibirsk, som ledet forskningen, er en mulig forklaring at tagarfolket begravde sine døde slik dersom levningene var borte, skriver avisen Siberian Times.
Tagarkulturen var en arkeologisk kultur fra bronsealderen som blomstret mellom 600-tallet og 200-tallet før vår tidsregning i det sørlige Sibir.
Professor Polosmak spekulerer på at mannen kan ha blitt borte på taigaen, druknet eller at han forsvant i et fremmed land. Av den grunn ble han erstattet av noe som skulle representere ham, et dyr hvor hans sjel var legemliggjort.
– Dette kan ha vært den eneste måten å sikre liv etter døden for personen som ikke returnerte hjem, sier Polosmak til Siberian Times.
– Forskerne kjenner til en rekke slike gravmæler, såkalte kenotafer, der en person som ikke ligger gravlagt på stedet blir erstattet av noe som symboliserer ham. Som i det omtalte tilfellet, kunne av og til dyr bli brukt.
Natalya Polosmak har imidlertid også en annen teori om hva som kan ha skjedd. Den går ut på at mannen kan ha havnet i unåde, og at hans hodeskalle ble erstattet av skallen til en vær for at han skulle kunne få en ny start i etterlivet.
Væren ble ofte tilbedt av menneskene i oldtiden.
Les også: Verdens eneste mammuthatt selges for 80.000
Tredje teori
En annen russisk ekspert lanserer en tredje mulighet. Ifølge doktor Elga Vadetskaja praktiserte tagarfolket en slags midlertidig begravelse av sine døde, for at levningene skulle bli delvis mumifisert. Det ble da stukket hull i hodeskallen for å fjerne hjernen. Deretter pakket man skjelettet inn i gress, lær og bark slik at det fremsto som en slags dukke. En dødsmaske ble deretter plassert over hodeskallen, dekket av gips og malt og dekorert.
Avdøde ble deretter returnert til familien, hvor han eller hun kunne bli værende i flere år i påvente av en større begravelse.
– For noen mumier ble ventetiden rett og slett for lang. De råtnet opp, slik at bare hodet kunne begraves. Noen ganger klarte ikke engang hodet seg, og da måtte de gjenskape avbildningen av den døde, skriver Vadetskaja i sin bok om de mange leirmaskene fra Sibir.
Elga Vadetskaja tror det er det som har skjedd med leirhodet som skjulte hodeskallen til en vær.
Les også: De siste mammutene tørstet trolig i hjel
