Her ble norske motstandsmenn satt i britisk bur

ISLE OF MAN (ABC Nyheter): I åssiden på nordsiden av strandpromenaden som dominerer hovedstaden Douglas, ligger fortsatt rekker av vakre treetasjers bygninger i victoriansk stil.

Under krigen var 50-60 av husene i området gjerdet inne med piggtråd. Det var en av ni interneringsleire på Isle of Man. Denne ble fra 1940 brukt til å internere italienere som var bosatt i Storbritannia, etter at fascisten Mussolini omfavnet krigen og nazisten Hitler. Senere ble også tyskere plassert i her Onchan Camp.

– Men fra april 1944 ble nordmenn plassert her, forteller historikeren Sue Nicol til ABC Nyheter utenfor husfasadene.

I september 1944 kom også den norske Forsvarsjefen, kronprins Olav, på inspeksjon. Onchan camp var hans første stopp under et todagers opphold.

Kronprinsen ønsket å dokumentere forholdene med egen fotograf og reporter, men dette ble avslått av de britiske myndighetene. De få bildene fra selve leieren er med andre tatt i løyndom.

Artikkelen fortsetter under bildet

6. september 1944 kom kronprins Olav som da også var norsk Forsvarssjef, på inspeksjon av Onchan camp på Isle of Man. Foto: Ukjent

Mellom husene skjærer et dalsøkk gjennom landskapet ned mot bukten. I dag er det en vakker park. Under andre verdenskrig vokste det mer villt inn mot de internerte, avslører et fotografi som Nicol viser fram.

Dr. Sue Nicol har i flere år har studert norsk krigshistorie og særlig skjebnen til de som havnet på Isle of Man. På ferden har hun også lært seg å lese og snakke norsk.

– Jeg må forklare dette på engelsk, for min norsk er ikke så bra, sier hun beskjedent.

Nicol forklarer bakgrunnen for at norske gutter som ønsket å kjempe på alliert side mot Nazi-Tyskland og dets allierte, havnet bak piggtrådsgjerdene i fangeleiren Onchan.

– Fra april til november 1944 ble flere tusen norske flydd fra Bromma i Sverige som en del av Bernt Balchens enestående «Operasjon Sonnie». De ble så plassert her fra en til to uker, som en form for debriefing og kartlegging, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

Et avrevet fotografi viser dalsøkket og piggtrådgjerdet som omkranset leiren. Foto: Ukjent

«Balder», ikke «Sonnie»

«Operation Sonnie» skal ha fått sitt navn etter den verdenskjente isdanseren og filmstjernen Sonja Henie. Den norsk fødte amerikanske flyobersten og ishavspioneren Bernt Balchen skal ha vært betatt av henne.

Norske myndigheter var nok mindre begeistret for Henie som var blitt amerikansk statsborger og nektet å bidra økonomisk til oppbyggingen av leiren Little Norway etter okkupasjonen av Norge i 1940. Henie møtte Adolf Hitler i 1934 ble da avbildet smilende med diktatoren og propagandaminister Joseph Goebbles. Under OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936 ble hun fotografert med hånden hevet i en nazihilsen, hjalp neppe.

På norsk side ble operasjonen i stedet kalt «Balder», selv om Henie hadde endret holdning etter at USA ble med i krigen i 1941.

Artikelen fortsetter under bildet

Etter krigsutbruddet hjalp bildet fra 1934 hvor Sonja Henie hilser på Adolf Hitler mens propagandaminister Joseph Goebbels tilfreds ser på, ikke på hennes image. Foto: NTB scanpix

Motvekt til norske sovjet-styrker

Historikeren Olav Riste setter i boken «London-regjeringa» operasjonen i sammenheng med det større krigsbildet. Fra januar 1944 hadde den norske militærattachéen i Moskva, generalmajor Wilhelm Steffens, tatt til ordet for opprettelsen av en norsk militær enhet som skulle delta under den forventede frigjøringen av Finnmark.

Selv om Norge politisk kunne ha interesse av å bygge opp godvilje i Moskva, var det sterke krefter som ikke så like lystig på mulighetene for å stille norske styrker under sovjetisk kommando. Et alternativ hvor våpenføre nordmenn ble overført fra Sverige til Storbritannia kan derfor ha blitt lansert, antyder forsvarshistorikeren.

Uansett, fra april 1944 var operasjon «Balder»/«Sonnie» en realitet.

Riste fastslår at 1547 nordmenn ble flydd over Nordsjøen de neste seks månedene, etter at Winston Churchill personlig godkjente planen om å hente krigførende menn fra et nøytralt land.

Åke F. Jensen – forfatter av «Kavaleriet i Norge» – var en av de norske som først ble flydd til Leuchars i Skottland og senere til Onchan Camp på Isle of Man. Han ble til slutt med i den norske oppklaringsenheten som ble opprettet i september 1944. I midten av april 1945 var eskadronen stridsklar, men den ble først satt i tjeneste etter frigjøringen av Norge (ble senere en del av Brigaden i Nord-Norge), skriver Jensen.

«Et slag i ansiktet»

Reidar Drengsrud skrev ned tre-fire sider om tiden på oppfordring fra Manx National Archives etter en tur tilbake til øya i 2005. Dette notatet er en av få kilder som eksisterer om de norske soldatene som kom til Isle of Man, blant annet fordi store deler av arkivet ble destruert etter krigen.

«Det var et slag i ansiktet i bli plassert på øya bak piggtråden», skriver Drengsrud.

I begynnelsen ble tiden ble brukt på mat og avhør, men senere ble de norske guttene fraktet rundt på øya og fortalt om felles vikinghistorie.

En varm søndag ettermiddag marsjerte nordmennene til en strand i nærheten for å bade, antageligvis Groudle Glen Bay noen kilometre lengre nord.

Artikkelen fortsetter under bildet

Bevepnede vakter og piggtråd, det var det som møtte de unge norske guttene som i 1944 kom fra Sverige for å delta i krigen mot Nazi-Tyskland. Foto: ukjent

På vei tilbake stanset de i landsbyen. De unge norske soldatene visste det var andre internerte på øya, og antok at de fastboende tok dem for å være tyskere. De ba derfor om lov til å synge norske sanger, blant annet «Norge i rødt,hvitt og blått».

Folk skal ha stoppet opp og lurt på hva dette var for noe. Da de britiske vaktene fortalte at det var norske gutter som hadde kommet fra Sverige for å kjempe på alliert side, skal tilhørerne ha blitt iltre på vaktene, heter det i Drengsruds skriv til Manx National Heritage Archives.