
Egeland: Frigi Venezuelas frosne midler

Venezuelas frosne midler i utlandet må frigis og benyttes i kampen mot coronaspredning i landet, oppfordrer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
– Pandemien kan få Venezuelas fra før sårbare helsevesen til å bryte helt sammen dersom vi ikke straks gjør noe, sier Egeland.
Venezuela er gjenstand for strenge sanksjoner som følge av den fastlåste striden mellom president Nicolás Maduro og opposisjonslederen Juan Guaidó, som utropte seg selv til rettmessig president i januar i fjor.
Flere land med USA i spissen har stilt seg på Guaidós side og innført strenge sanksjoner mot Maduro-regimet. Store beløp er frosset i amerikanske banker, samt i banker i Storbritannia, Portugal og Belgia.

Egeland ber nå om at 750 millioner dollar, rundt 8 milliarder kroner, frigis og overføres til FN og hjelpeorganisasjoner, slik at det kan settes inn tiltak før coronapandemien skyller inn over Venezuela.
Les også: Ekspertråd holdes hemmelig mens regjeringen bestemmer nye smitteregler
Kjemper mot klokka
– Vi kjemper mot klokka for å forberede oss på en corona-orkan, men vi har ingen ressurser tilgjengelig, sier Egeland.
Beløpet han ber om tilsvarer det FN har anslått trengs for å bistå Venezuela i 2020, vel å merke før coronapandemien var et faktum.
Venezuela har til nå bare registrer 153 tilfeller av coronasmitte og sju dødsfall, men få er testet i landet, mørketallene fryktes å være store og faren for rask smittespredning er overhengende.
Les også: Hva skjer med 17. mai? Abid Raja har mange ideer!
Uten vann og strøm
Dersom viruset spres, vil Venezuelas helsevesen være ute av stand til å gi den hjelpen som trengs.
En undersøkelse utført av organisasjonen Doctors for Health i fjor, viste at hvert femte sykehus i landet ikke hadde vann i kranene, og at over 60 prosent av sykehusene hadde hatt problemer med strømforsyningen.
(Saken fortsetter under bildet)

For at myndighetenes frosne midler i utlandet skal kunne frigis, må regjeringen og opposisjonen bli enige og overtale sine respektive støttespillere i utlandet til å gi grønt lys.
– Det vil kreve en større diplomatisk innsats fra russerne og kineserne på den ene siden, og USA og europeiske regjeringer på den andre siden. Men nå er det på tide å sette hensynet til mennesker foran politikken, sier Egeland.