Ungarsk unntakslov kan gi enevelde på ubestemt tid

Viktor Orbán ber nasjonalforsamlingen gi ham svært vide fullmakter uten tidsbegrensning og sier han vil løse krisen med eller uten støtte fra opposisjonen
Viktor Orbán ber nasjonalforsamlingen gi ham svært vide fullmakter uten tidsbegrensning og sier han vil løse krisen med eller uten støtte fra opposisjonen Foto: Tamas Kaszas / Reuters/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Viktor Orbán ber Ungarns nasjonalforsamling forlenge unntaksloven på ubestemt tid og la ham styre ved dekret. Kritikere frykter for demokratiet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ungarn er et spesialtilfelle. Ingen andre steder har gått så langt som Orbán foreslår, sier Milan Nic i Tysklands utenrikspolitiske selskap (DGAP).

Orbán erklærte unntakstilstand 11. mars. Tirsdag forventer han at nasjonalforsamlingen vil gi ham tillatelse til å forlenge den på ubestemt tid. Dersom lovforslaget får to tredels flertall, får Orbáns regjering i teorien ubegrenset makt.

Statsministerens parti, Fidesz, og den betydelige mindre regjeringspartneren KDNP har 133 seter – to tredeler av forsamlingens 199 parlamentarikere.

– Regjeringen hans har allerede en sterkere posisjon enn noen annen EU-regjering. Ungarn er ikke lenger et land med demokratiske kontrollmekanismer, sier Nic.

Lovforslaget åpner også for lange fengselsstraffer for den som publiserer «falsk informasjon» om viruset og regjeringens tiltak. Det har ført til fornyet uro for pressefrihetens kår i landet. Den er allerede svekket i løpet av Orbáns ti år ved makten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saksøkt av EU

Orbán, nasjonalisten som selv har skapt betegnelsen «illiberalt demokrati», har vært i en rekke konflikter med europeiske institusjoner og rettighetsgrupper, blant annet om innvandring og om rettsstaten. EU har sågar gått til sak mot regjeringen for å bryte med unionens verdier.

– Inntil nylig har Orbáns system blitt ansett som en hybridstat – verken demokrati eller diktatur, skrev den tidligere journalisten Paul Lendvai i en østerriksk avis nylig. Han spør nå om det nye forslaget kan gjøre Ungarn til EUs første diktatur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mens mange land innfører ekstraordinære tiltak, rettferdiggjør ikke det ungarske forslaget hvert inngrep som nødvendig for å håndtere krisen. Det kan oppfattes som et forsøk på å tilrane seg makt, skriver Human Rights Watch. De frykter unntaksloven vil gi konsekvenser som varer mye lenger enn covid-19-pandemien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Trenger ikke opposisjonen

Statsministeren selv avfeier motstandernes innvendinger. Da Europarådet kritiserte lovforslaget var det korte svaret at de «må lese lovteksten helt nøyaktig».

Tilhengerne hans mener utvidelsen av unntaksbestemmelsene har bred støtte i folket. De beskylder opposisjonen for skremselspropaganda og sier krisen krever tydelig ledelse.

Selv om opposisjonen ikke kan stanse regjeringen, klarte de sist uke å hindre en hasteavstemning og utsette vedtaket til førstkommende tirsdag. Orbán minner om regjeringens klare flertall og sier han ikke trenger opposisjonen velsignelse.

– Vi takker dere hvis dere støtter oss. Vi tar gjerne imot råd og oppmuntring, men vi kommer til å løse denne krisen, selv uten dere.

Mangelfulle demokratier

Ungarn er ikke det eneste landet i Europa med et sårbart demokrati og frykt for at coronakrisen vil føre til maktmisbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Polens erkekonservative regjering ser ut til å ville gjennomføre det planlagte valget i mai, mot råd fra flere eksperter. Noen ser på dette som et forsøk på å få politisk gevinst for håndteringen av krisen.

Den bulgarske regjeringen har foreslått en kontroversiell lov langs samme linjer som Orbán, med obligatorisk fengselsstraff for den som sprer falske nyheter om smittsomme sykdommer.

På The Economists demokratiindeks ligger Bulgaria på 47. plass, med Ungarn og Polen på henholdsvis 55. og 57. plass. Magasinet kategoriserer alle som «mangelfulle demokratier». Norge topper listen, mens Kongo og Nord-Korea havner nederst.