USA vil ha resultater, ikke revolusjon

<p>Joe Biden og Bernie Sanders kjemper om å bli demokratenes presidentkandidat.</p>
Joe Biden og Bernie Sanders kjemper om å bli demokratenes presidentkandidat. Foto: Bill Pugliano / AFP

Oppmerksomheten omkring valgkampen i USA må nå i stor grad vike for amerikanernes frykt for coronaviruset. Men samtidig må Joe Biden finne en klok strategi i valgkampen mot Donald Trump.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Audun Tjomsland
Utenrikskommentator ABC Nyheter. Forfatter og tidligere korrespondent for NRK i New York og London.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

New York Times spaltist Charles M. Blows skrev fredag en kommentar med overskriften «En dødelig mangel på ledelse».

Han tok det på kornet. Det er slik mange ser på ledelseskrisen som griper inn i liv og død. Den lammer hverdagslivet, svekker land og privatpersoners økonomi.

Og når mangel på klokskap skaper panikk, som når presidenten selv ikke er til å stole på, da er overskriften i New York Times på sin plass.
I Washington Post samme dag gjentok skribenten Aaron Blake påstanden fra Joe Biden under debatten ved primærvalget i Michigan, om at «People want results, not a revolution».

Og så: Vi har problemer vi må løse nå – og hva vil en revolusjon føre til? Ødelegge alt i mellomtiden? spør Washington Post.

Spaltistene i New York Times og Washington Post ønsker seg en annen president enn Donald Trump. Men de ønsker presidentskifte fordi de vil ha resultater, ikke fordi de vil ha revolusjon.

Kombinasjonen av dårlig politisk ledelse og et folkelig krav om resultater i kampen mot coronaviruset, synes å være en god beskrivelse av dagens situasjon i USA.

For dem representerer Joe Biden resultatene og Bernie Sanders representerer revolusjonen.

Den siste debatten som skulle overbevise velgerne om hvem som blir president Trumps utfordrer i valget i november i år, endte med en klar seier til den moderate kandidaten, Biden. Den mer radikale kandidaten Bernie Sanders brukte mesteparten av sin tid i den to timer lange debatten til å gjenta sin kjernesak om en endring av det amerikanske samfunnssystemet, blant annet ved å innføre gratis helsetjeneste for alle.

De fleste av oss nordmenn synes nok det er en god idé, men det er ikke det valget i USA til høsten kommer til å stå om.

Slik jeg ser amerikansk politikk i øyeblikket, er det viktigste velgerne nå kan gjøre, å sikre at en annen kandidat enn Donald Trump vinner valget i november. Det er viktig for USA, og det er viktig for resten av verden. Lik det eller ikke, men slik det ser ut nå, er Donald Trumps mangel på politisk ledelse i en så kritisk situasjon som under den voldsomme spredningen av coronaviruset, er intet mindre enn katastrofal.

Kombinasjonen av dårlig politisk ledelse og et folkelig krav om resultater i kampen mot coronaviruset, synes å være en god beskrivelse av dagens situasjon i USA. Amerikanske velgere har for lengst gjennomskuet Donald Trumps mangel på lederskap og hans forsøk på å kompensere dette med konstant å fremheve sin egen innsats – oftest med den mangelen på kvalitet i egen innsats som nå for lengst er blitt et kjennetegn på Trumps første fire år i Det hvite hus.

Derfor er det skuffende at konkurrentene Biden og Sanders ikke benyttet denne siste valgdebatten foran demokratenes nominasjon til et utgangspunkt for det som sannsynligvis kunne sikre et presidentskifte etter valget i november: Nemlig at de to kandidatene kunne blitt enige om ikke å splitte velgerne i det demokratiske opposisjonspartiet, men samle opposisjonspartiet om den kandidaten som i øyeblikket ligger best an, nemlig Joe Biden. Det ville etter demokratenes mening gi de største mulighetene for å kunne skifte ut Donald Trump.

Jeg vet ikke om Biden og Sanders hadde snakket sammen før TV-debatten, men etter at Biden ble sikker på at han kom til å vinne nominasjonen og bli demokratenes presidentkandidat, har han vært mer dempet og forsonende i forholdet til Sanders. Kunne han ha vært inne på tanken om å invitere Sanders til å bli demokratenes visepresientkandidat? Det kunne samlet det demokratiske partiet, og sammen med Trumps katastrofale håndtering av trusselen fra coronaviruset, ville det kunne sikret seier for Biden og Sanders.

På den annen side, under debatten mellom Sanders og Biden, kunngjorde Biden plutselig at han ville tilby plassen som visepresidentkandidat til en kvinne. Det passer inn i Joe Bidens politiske holdning etter at han i februar lovet at hvis han ble president, ville han utnevne en afroamerikansk kvinne til stillingen som høyesterettsjustitiarius. Og det ville ytterligere bekrefte hans sterke satsing på kvinner i politikken og en forsterket satsing på etniske minoriteter i amerikansk samfunnsliv, og samtidig omskape inntrykket av det ledende sjikt innen det politiske liv i Amerika.

Samtidig utelukket Biden med dette at Sanders kunne bli kandidat til jobben som visepresident, og at de to kandidatene fra det demokratiske partiet samlet kunne gi Det demokratiske partiet dets største mulighet til å gjenerobre presidentmakten i USA etter fire års styre fra republikansk side.

Men Joe Biden har selv sagt at USA ikke ønsker en revolusjon, nasjonen trenger i stedet resultater. Dermed kan kanskje Joe Biden i stedet ha en helt annen tanke i hodet: Kanskje han tror at det kan være en enda klokere strategi å invitere senator Kamala Harris til å bli visepresidentkandidat. Harris var selv presidentkandidat i fjor, og markerte seg positivt i velgernes øyne da hun i den første debatten mellom demokratenes presidentkandidater målbandt fullstendig den gamle ringreven Joe Biden i et stridsspørsmål knyttet til rasestriden i sørstatene. Hun er av indisk opprinnelse og var selv et offer for rasediskrimineringen i barndommen. Men da hun ikke fikk nok folkelig støtte, trakk hun seg fra valgkampen og ga samtidig sin støtte, nettopp til Joe Biden og hans kandidatur.

Joe Biden er i dag 77 år. Dersom han skulle bli valgt til president i år, ville han etter første periode som president, være 82 år. Det begynner å bli høy alder for en topp-politiker. Hvis han derfor skulle ønske å trekke seg som president etter første periode, ville Kamala Harris være 60 år – og ennå i sin beste alder til å overta som president. Veien ville dermed være lagt for USAs første kvinnelige president – en skarpskodd jurist fra USAs folkerikeste delstat California, - og attpå til tilhørende en etnisk minoritet i USA.

Personvernpolicy