Corona-smittede henges ut i Sør-Korea: – Kunne ikke skjedd i Norge

Video: Myndighetene sender ut SMS med opplysninger om de smittende.

Myndighetene i Sør-Korea sender ut SMS-er til innbyggerne med mye personlig informasjon om corona-smittede. Det bidrar til at flere Covid-19-syke latterliggjøres og henges ut på nett.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sør-Korea var det landet som ble hardest rammet av virussykdommen MERS i 2015, etter Saudi-Arabia. Under utbruddet ble myndighetene kritisert for ikke å dele mer informasjon om hvor smittede pasienter og deres smitteveier.

I etterkant har landet endret flere lover for å kunne dele mer informasjon om pasienter med smittsomme sykdommer.

Over 6000 mennesker har fått påvist coronasmitte i Sør-Korea, som nå er det landet utenfor Kina med flest syke. Under det pågående coronavirus-utbruddet, blir landets innbyggere fortløpende informert om nye smittetilfeller via SMS.

«En 43 år gammel mann, bosatt i Nowan-distriktet, testet positivt for coronaviruset. Han var på jobb i Mapo-distriktet, og deltok på et kurs om seksuell trakassering. Han fikk viruset fra kurs-lederen».

Slik lyder en av de mange SMS-ene som sendes ut fra sør-koreanske myndigheter til innbyggere hver eneste dag, ifølge BBCs reporter i landet, Hyung Eun Kim.

Videre i SMS-en blir det oppgitt informasjon om hvor den smittede kurs-deltakeren og kurs-lederen oppholdt seg resten av dagen, inkludert informasjon om tidspunkt for et bar-besøk i området.

Aktuelt: Stemmer det at coronaviruset har mutert til en mer aggressiv versjon?

Artikkelen fortsetter under.

Etter Kina, er Sør-Korea det landet med flest påviste smittetilfeller av sykdommen Covid-19. Bildet viser soldater i verneklær med desinfeksjonsutstyr på jobb i hovedstaden Seoul. Foto: Jung Yeon-je / AFP/NTB scanpix
Etter Kina, er Sør-Korea det landet med flest påviste smittetilfeller av sykdommen Covid-19. Bildet viser soldater i verneklær med desinfeksjonsutstyr på jobb i hovedstaden Seoul. Foto: Jung Yeon-je / AFP/NTB scanpix

Bruker GPS, overvåkningskameraer og kredittkort til å spore

Goh Jae-young jobber for koreanske helsemyndigheter, og forteller BBC hvordan de samler informasjon om påviste tilfeller av sykdommen Covid-19.

– Først intervjuer vi pasientene og forsøker å samle informasjon om hvor de har vært. Deretter, for å fylle ut den informasjonen de kanskje ikke har delt med oss, og for å bekrefte det de har fortalt oss, bruker vi GPS-data, opptak fra overvåkningskameraer, og transaksjonshistorikk fra kredittkort for å rekonstruere bevegelsene deres dagen før de begynte å få symptomer.

Deretter deler myndighetene noe av informasjonen med innbyggere.

– Vi deler bare informasjon om de stedene hvor det har vært nærkontakt med andre, eller hvor smitten kan ha spredd seg. Steder med mange mennesker, hvor vi vet at pasienten ikke har brukt maske, sier Jae-young.

Myndighetene opplyser som hovedregel ikke navn på utesteder, restauranter eller butikker, men har gjort det i enkelte tilfeller. Det har fått økonomiske konsekvenser for de aktuelle bedriftene, skriver the Guardian.

Myndighetene deler heller ikke opplysninger om navn eller adresse på de smittede via SMS, men hver smittet person får et eget sykdomsnummer, som deles med alle.

Latterliggjøring på nettet

Selv om corona-smittede ikke blir direkte identifisert, blir mange utsatt for fordømmelse og latterliggjøring på nett. Ifølge BBCs reporter, er det blitt vanlig å søke opp sykdomsnummeret til folk sammen med søkeord som «personlige detaljer», «ansikt», «bilde», «familie» eller «utroskap».

Offentligheten har blant annet slått fast at to av de smittede hadde en affære utenfor ekteskapet, basert på informasjon fra myndighetene, ifølge the Guardian.

– Jeg trodde jeg bare måtte beskytte helsen min, men nå tror jeg det er andre ting som er mer skummelt enn coronaviruset, sier restauranteier Kim Na-hee i Seoul til the Guardian.

Utbruddet i Sør-Korea preges av at 60 prosent av de smittede kommer fra byen Daegu og miljøet rundt den kristne Shincheonji-sekten. Leder Lee Man-hee, som også er grunnlegger av sekten, er pågrepet og anklaget for drap og brudd på smittevernloven.

Disse omstendigheten er med på å forsterke tendensene til uthenging og latterliggjøring av smittede på nett.

Psykiater Lee Su-young ved Myongji-sykehuset i Goyang forteller BBC at noen av hennes pasienter er mer redde for å få skylden for å ha smittet andre, enn de er for å dø av viruset.

– Kunne ikke skjedd i Norge

Datatilsynet sier norske myndigheter aldri ville sendt ut slike SMSer som myndighetene i Sør-Korea nå gjør.

– De er både utleverende og personlige. Folk henges ut. Det er klart det kan oppleves som et stort problem for de det gjelder. Vi kan vanskelig sammenligne oss med Sør-Korea. Norske helsemyndigheter er flinke til å ivareta konfidensialitet, sier kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Janne Stang Dahl, til ABC Nyheter.

– Dette kunne ikke skjedd i Norge, forsikrer Dahl.

Norge har strenge regler for utlevering av opplysninger om folks helse, med taushetsbestemmelser som står veldig sterkt.

– Det vil ikke være tillatt å publisere opplysninger som indirekte eller direkte identifiserer pasienter, om ikke pasienten selv har stått fram offentlig. Og da kan ikke myndighetene gå ut med mer informasjon enn pasienten selv har gjort.

Det finnes imidlertid egne lovhjemler som kan brukes i eksepsjonelle situasjoner, som åpner for mer inngripende tiltak.

– Smittvernloven gir helsemyndigheter adgang til å dele opplysninger om den smittede uten å hindres av taushetsplikten, dersom det er nødvendig av smitteverntiltak, og det ikke er mulig å hente inn samtykke fra den smittede, sier Dahl.

Det er imidlertid kun under svært spesielle omstendigheter.

Norske myndigheter går heller ikke inn å undersøker ting som kredittkort-historikk eller opptak fra overvåkingskameraer uten å ha samtykke fra de det gjelder.

– Helsemyndighetene ivaretar de smittede. I samråd med dem så langt det lar seg gjøre, foretar de nødvendige undersøkelser for å avklare om andre personer må kontaktes.

Dahl er klar på at personvernet i Norge ikke står i veien for god smitteopplysning.

WHO bekymret: WHO bekymret: Mange land gjør ikke nok for å bekjempe virusspredningen