Kina slår ned på «slibrigheter og kjendissladder» i nye sensurregler

Illustrasjonsfoto: Flagget til det kinesiske kommunistartiet på en utstilling om Kinas fremskritt. Arkivfoto fra oktober 2017. NTB Scanpix/AFP.
Illustrasjonsfoto: Flagget til det kinesiske kommunistartiet på en utstilling om Kinas fremskritt. Arkivfoto fra oktober 2017. NTB Scanpix/AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontroll med «økosystemet av informasjon på nett» gir økt bekymring for ytringsfriheten i Kina.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omfattende nye sensurregler på nett har trådt i kraft i Kina, og fører til bekymring for at myndighetene vil kontrollere informasjon og nettdebatter ytterligere. Tiltakene innføres mens corona-krisen råder.

Kinas datasikkerhetsmyndigheter har siden lørdag innført nye regler om «økosystemet av informasjon på nett», som oppfordrer til «positivt» innhold, men forbyr materiale som vurderes som «negativt» eller ulovlig.

Reglene, som ble vedtatt i fjor, blir innført samtidig som kinesiske internettbrukere blir stadig mer kritiske mot sensuren, der blant annet nyheter og kommentarer om myndighetenes håndtering av virusutbruddet blir fjernet. Frivillige har tatt vare på slettet innhold, mens nettbrukere forsøker nye metoder for å unngå sensuren.

Godt nytt

Kinas svar på Twitter, Weibo, er blant nettstedene som er omfattet av de nye reglene. Foto: NTB Scanpix/ AFP.
Kinas svar på Twitter, Weibo, er blant nettstedene som er omfattet av de nye reglene. Foto: NTB Scanpix/ AFP.

Mandag hadde hashtaggen «Regler for økosystemet av nyheter på nett» hatt over tre millioner sidevisninger på mikrobloggtjenesten Weibo. Men noen av nyhetskontoene som poster artikler om temaet har skrudd av kommentarfeltet. På andre poster skrev brukere blant annet: «I fremtiden vil det bare finnes gode nyheter, og ingen dårlige.»
«De vil bare at vi skal se det de vil at vi skal se, og høre det de vil at vi skal høre», skriver en annen bruker. «Dette er internett-versjonen av sosial kontroll», skriver en bruker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Hva med Li Wenliang?», skriver en bruker med henvisning til den avdøde legen som forsøkte å fortelle om coronaviruset tidlig i krisens utvikling. Lis dødsfall førte til krav om at Kina skulle beskytte ytringsfriheten, slik landets grunnlov legger opp til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sensur i form av begrensninger av innhold har økt jevnt og trutt de seneste årene, mens plattformer tar ned LGBT- og feministisk innhold vurdert å bryte med regelverket. Fan fiction-nettstedet «Vårt eget arkiv», som hadde noe LGBT-innhold, later til å ha vært blokkert siden 29. februar.

– Bør fremme sosialisme

Reglene konsoliderer tidligere bestemmelser, men går et skritt lenger og oppfordrer innholdsprodusenter til å fremme ideologisk innhold – som Xi Jinpings tanker om sosialisme på «omfattende, nøyaktig og levende vis». Innhold bør ifølge reglene fremme enhet og stabilitet, samt understreke Kinas økonomiske seire.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er reglene vagt definert når det gjelder hva som er «negativt innhold», som ifølge reglene inkluderer sensasjonelle titler, overdreven kjendissladder, samt slibrigheter og generelt innhold som kan ha «negative følger».

– Det er vanskeligere å forestille seg hvordan disse standardene vil fungere i et mer interaktivt nettmiljø, der hver borger kan være en innholdsprodusent, skriver postdoktor Jeremy Daum ved Yales Paul Tsai Kina-senter, som har oversatt regelverket.

– Se for deg det å forsøke og forstå om tittelen på en blogg eller forumpost er for sensasjonalistisk, eller å slå ned på alle «slibrigheter» i Twitter-poster og kommentarfelt.

En kommentator på Weibo skriver: «Så meningsløse regler. I tillegg til å gi myndighetene flere unnskyldninger er det ikke engang klart hvordan dette er ment å virke.»

Med bidrag fra Lillian Yang.

Les også:


Oversatt av Ole Peder Giæver / ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited.