Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I et utkast til ny navnelov foreslår justisminister Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir å skrote det 95 år gamle forbudet mot å ta slektsnavn. Hun foreslår også å skrote kravet om at fornavn må bøyes i kasus, og at navn må følge islandsk rettskrivning, melder Språktidningen.
I dag brukes normalt patronymikon og matronymikon, hvilket vil si at det som ser ut som etternavn, dannes av farens, eventuelt morens, fornavn med et -son eller -dottir til slutt.
Det innebærer for eksempel at Áslaug Arnas far er Sigurbjörn, og at alle omtales kun ved fornavn, også i avisene, siden det som ser ut som et etternavn, egentlig ikke er det. I telefonkatalogen står man oppført etter fornavn.
Det eneste unntaket er noen få gamle slektsnavn som har fått lov å gå i arv.
I de siste årene er den islandske navneloven blitt utsatt for stadig sterkere kritikk. Kritikken er særlig rettet mot Mannanafnanefnd, nemnda som avgjør hvilke for- og mellomnavn som skal tillates.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå foreslår altså Áslaug Arna at nemnda nedlegges, og en endring av navneskikken. noe som oppfattes også som at statens innflytelse reduseres og privatlivet vernes. Dette er også en tilpasning til et mer multikulturelt samfunn.
Forbudet mot å ta opp slektsnavn har eksistert siden 1925. Hvis det nye forslaget går gjennom, vil familier heretter kunne ha et felles slektsnavn, noe det i dag ikke er mulighet for.
Høringsfristen for det nye lovforslaget går ut 5. mars, og Áslaug Arna Sigurbjörnsdóttir ventes å legge det fram for Alltinget før sommeren.
