Afghanere på flukt øyner på nytt et lite håp om fred

Minst 1,5 millioner afghanere lever fortsatt som flyktninger i nabolandet Pakistan. Disse barna vokser opp i den store Kabobayan-leiren i utkanten av Peshawar, 30 kilometer fra grensa til Afghanistan. Foto: AP / NTB scanpix
Minst 1,5 millioner afghanere lever fortsatt som flyktninger i nabolandet Pakistan. Disse barna vokser opp i den store Kabobayan-leiren i utkanten av Peshawar, 30 kilometer fra grensa til Afghanistan. Foto: AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter 40 år med krig i hjemlandet lever over 1,5 millioner afghanske flyktninger fortsatt i nabolandet Pakistan. Nå øyner de et lite håp om fred.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hukam Khan er ikke sikker på hvor gammel han er, men skjegget er langt og hvitt, og da han først flyktet over grensa fra Afghanistan, var barna hans små. De satt på ryggen av esler da de krysset de ville fjellene og fant trygghet nordvest i Pakistan.

Den gang var det sovjetiske invasjonsstyrker som drev Khan og over 5 millioner andre afghanere på flukt, senere kom det andre.

Etter fire tiår med krig lever fortsatt over 1,5 millioner afghanere som registrerte flyktninger i Pakistan. Mange av dem føler seg forlatt av sin egen regjering, stadig mindre velkomne i landet der de har søkt tilflukt og glemt av verdenssamfunnet og FN.

Les også: Sør-Korea hever varslingsnivået til høyeste nivå på grunn av covid-19-viruset

Et lite håp

Nå snakkes det igjen om våpenhvile og fred i Afghanistan, og denne gangen er det USA og Taliban som er i ferd med å inngå en avtale. Det har igjen tent et lite håp hos noen av flyktningene om at de en dag kan vende hjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste afghanerne som er registrert som flyktninger i Pakistan, er imidlertid andre- og tredjegenerasjons flyktninger og har aldri vært i landet familien en gang forlot. Hva som eventuelt venter dem der, er høyst usikkert.

(Saken fortsetter under)

Etter 40 år som flyktning i nabolandet Pakistan øyner Hukam Khan nå et lite håp om en dag å kunne vende hjem. Foto: AP / NTB scanpix
Etter 40 år som flyktning i nabolandet Pakistan øyner Hukam Khan nå et lite håp om en dag å kunne vende hjem. Foto: AP / NTB scanpix

Mange flyktninger har alt forsøkt å vende hjem, lokket av løfter om hjelp fra verdenssamfunnet og Afghanistans president Ashraf Ghani, bare for å ende opp uten mat og tak over hodet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange fant også ut at de ikke lenger var velkomne i landsbyene de en gang forlot, og desillusjonert returnerte de derfor til en flyktningtilværelse i Pakistan og Iran.

Les også: Åtte personer døde i jordskjelv i Tyrkia

Skammelig tvangsretur

Titusenvis av andre betalte store pengebeløp til menneskesmuglere og risikerte livet i forsøk på å ta seg til Europa, men der ble mange av dem satt på fly og sendt hjem til det krigsherjede Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi kaller europeiske lands tvangshjemsendelse av afghanske flyktninger for skammelig.

– Jeg håper inderlig at land som Iran og Pakistan, som så gjestmildt har tatt imot så mange, ikke lærer av rike land og stenger grensene sine, ikke bare for afghanere, men også for mange andre flyktninger, sier Grandi.

Les også: Palestiner drept av israelsk soldat

(Saken fortsetter under)

De afghanske flyktningene i Pakistan føler seg sviktet av hjemlandet og verdenssamfunnet og stadig mindre velkomne i landet der de er. Foto: AP / NTB scanpix
De afghanske flyktningene i Pakistan føler seg sviktet av hjemlandet og verdenssamfunnet og stadig mindre velkomne i landet der de er. Foto: AP / NTB scanpix

Giverskepsis

Hvor de enorme beløpene som trengs for å hjelpe millioner av afghanske flyktninger hjem og gi dem en ny start er å finne, er høyst uklart. Millioner er også internt fordrevne i Afghanistan, og behovene er enorme.

Rike land nærer en skepsis til å bidra med bistand til et land som er så gjennomsyret av korrupsjon som Afghanistan, og der fattigdommen har økt til tross for hundrevis av milliarder i bistand de siste 20 årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens 34 prosent av afghanerne i 2012 levde under fattigdomsgrensa, er andelen i dag 55 prosent, ifølge FN-tall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hukam Khans barn er for lengst voksne og har nå selv fått barn. Han gir korrupsjon skylden for fattigdommen hjemlandet.

Forrædere

– For å si som sant er, så kom det mye penger til Afghanistan, men innflytelsesrike folk, selv mullaene, stjal dem, sier Khan.

– Lederne er forrædere, de har forrådt afghanerne. Fattigfolks barn ble drept, men ingen leder mistet sønnen sin, sier den aldrende mannen.

Khan har et klart budskap til Grandi og FNs generalsekretær António Guterres.

– Vi ber ikke om så mye, sier han og kaster et blikk ut over den store Kabobayan-leiren i utkanten av Peshawar, 30 kilometer fra grensa til Afghanistan, som har vært hjemmet hans de siste 40 årene.

– For det første ber vi om fred. Når freden er på plass, trenger vi jord der vi kan bygge hus. Deretter trenger vi mat, og så må vi bli i stand til å bygge skoler, butikker og moskeer, sier Khan.