Bloomberg sved av 1,6 milliarder på egen kampanje den første måneden

Demokratisk presidentkandidaten og tidligere ordfører i New York, Michael Bloomberg, brukte over 1,6 milliarder kroner den første måneden av sin valgkamp. Foto: Jim Mone / AP / NTB scanpix
Demokratisk presidentkandidaten og tidligere ordfører i New York, Michael Bloomberg, brukte over 1,6 milliarder kroner den første måneden av sin valgkamp. Foto: Jim Mone / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardær Michael Bloomberg brukte 180 millioner dollar den første måneden etter at han ble med i kappløpet for å bli demokratenes presidentkandidat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Summen, som utgjør over 1,6 milliarder norske kroner, er mer enn det de andre demokratiske kandidatene har brukt til sammen det siste året.

Bloomberg (77) ble sent med i konkurransen om bli den demokratiske kandidaten som vil stille mot Donald Trump i valget til høsten.

Bloomberg er tidligere ordfører i New York og en mektig næringslivsmann, og han har en estimert formue på 60 milliarder dollar – over 550 milliarder kroner. Han har blitt heftig kritisert av konkurrenter, blant dem tidligere visepresident Joe Biden og Bernie Sanders, for å forsøke å kjøpe seg en nominasjon.

Pengebruken kommer fram i en rapport som alle kandidatene må levere til den føderale valgkommisjonen. Der går det fram at Bloomberg har brukt mye penger på tv-reklame og slik etablert seg som en troverdig utfordrer selv om han ennå ikke har deltatt i noen av de store debattene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Søndag vil tv-kampanjer fra Bloomberg prege sendingene under den årlige Superbowl-finalen sammen med reklame for president Donald Trump. Ingen av de andre demokratiske kandidatene bruker penger reklame i forbindelse med finalen.

Bloomberg har tidligere sagt at han ikke kommer til å stille i de fire første nominasjonsvalgene, som foregår i Iowa, New Hampshire, Nevada og South Carolina.

Planen er i stedet å gjøre store innhogg første tirsdag i mars, den såkalte «supertirsdagen», da det er nominasjonsvalg i 14 delstater, samt blant demokrater som er bosatt i utlandet.