Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Våpenhvilen som tråde i kraft ved midnatt natt til søndag, kom i stand etter oppfordring fra Tyrkia, som støtter statsminister Fayez al-Sarraj, og Russland som uoffisielt står på Haftars side.
Opprørsgeneralen og hans mektige LNA-milits kontrollerer de østlige delene av landet og innledet i april i fjor en offensiv for å gripe makten i Tripoli.
Få timer etter at våpenhvilen trådte i kraft, anklaget regjeringen i Tripoli Haftars styrker for brudd, blant annet etter angrep i de to Tripoli-bydelene Salah al-Din og Wadi el-Rabie.
LNA-militsen anklaget på sin side regjeringsvennlig milits for brudd på våpenhvilen «på flere fronter og med alle typer våpen, inkludert artilleri».
Begge forsikrer imidlertid at de til tross for motpartens brudd vil respektere våpenhvilen.
Våpenhvilen i Libya ble kunngjort etter at Russlands president Vladimir Putin lørdag fikk besøk av Tysklands statsminister Angela Merkel i Moskva. Etter møtet ba de to om internasjonal innsats i Libya og advarte mot «et nytt Syria».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg regner virkelig med at de stridende parter i Libya slutter å skyte og legger ned våpen i løpet av noen timer, sa Putin.
Merkel kalte våpenhvilen et første skritt i en fredsprosess.
Oljerike Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.
Siden har en rekke militsgrupper kjempet om makten, noe som har bidratt til å gjøre Libya til et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 2019 ble situasjonen ytterligere forverret da Haftar og hans milits gikk til angrep på Tripoli.
Haftar støttes av Saudi-Arabia, Egypt, De forente arabiske emirater, Egypt og Jordan, og LNA-militsen har mellom 600 og 800 russiske leiesoldater fra Wagner Group i sine rekker.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge en FN-rapport kjemper også rundt 1.000 regjeringssoldater fra Sudan sammen med Haftars milits, noe ledelsen i Khartoum benekter. Det skal også være leiesoldater fra USA og andre land i LNA.
USAs president Donald Trump hyllet i fjor vår «Haftars betydelige rolle i kampen mot terrorisme og for å sikre Libyas oljeressurser», og opprørsgeneralen har også fått en viss grad av støtte fra Frankrike.
Den internasjonalt anerkjente regjeringen og statsminister Fayez al-Sarraj har Tyrkia og Qatar i ryggen.
Italia er også involvert på regjeringens side, først og fremst for å beskytte egne oljeinteresser i Libya.
Tyrkia sendte nylig soldater til landet for å slå ring om Sarraj og hans regjering, til protester fra USA som advarte president Recep Tayyip Erdogan mot innblanding.
