Partene i Libya går med på våpenhvile

Tysklands statsminister Angela Merkel og Russlands president Vladimir Putin i Moskva lørdag, da de blant annet diskuterte våpenhvile i Libya. Foto: Mikhail Klimentjev / Sputnik /Kreml / AP / NTB scanpix
Tysklands statsminister Angela Merkel og Russlands president Vladimir Putin i Moskva lørdag, da de blant annet diskuterte våpenhvile i Libya. Foto: Mikhail Klimentjev / Sputnik /Kreml / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprørsgeneralen Khalifa Haftar har gått med på våpenhvile i Libya, og det samme gjør den internasjonalt anerkjente regjeringen i landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Våpenhvilen kommer i stand etter oppfordring fra Tyrkia, som støtter statsminister Fayez al-Sarraj, og Russland som uoffisielt står på Haftars side.

Opprørsgeneralen og hans mektige LNA-milits kontrollerer de østlige delene av landet og innledet i april i fjor en offensiv for å gripe makten i Tripoli.

Haftar avviste først oppfordring til våpenhvile, men gjorde deretter helomvending.

Sarraj fulgte opp og erklærte våpenhvile fra midnatt natt til mandag, men understreker at regjeringsstyrkene vil svare på ethvert angrep som måtte komme.

Samtaler i forkant

Russlands president Vladimir Putin tok lørdag imot Tysklands statsminister Angela Merkel i Moskva. Etter møtet ba de om internasjonal innsats i Libya og advarte mot «et nytt Syria».

– Jeg regner virkelig med at de stridende parter i Libya slutter å skyte og legger ned våpen i løpet av noen timer, sa Putin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Merkel kaller våpenhvilen et første skritt i en fredsprosess.

Kaos og anarki

Oljerike Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.

Siden har en rekke militsgrupper kjempet om makten, noe som har bidratt til å gjøre Libya til et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa.

I 2019 ble situasjonen ytterligere forverret da Haftar og hans milits gikk til angrep på Tripoli.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Leiesoldater

Haftar støttes av Saudi-Arabia, Egypt, De forente arabiske emirater, Egypt og Jordan, og LNA-militsen har mellom 600 og 800 russiske leiesoldater fra Wagner Group i sine rekker.

Ifølge en FN-rapport kjemper også rundt 1.000 regjeringssoldater fra Sudan sammen med Haftars milits, noe ledelsen i Khartoum benekter. Det skal også være leiesoldater fra USA og andre land i LNA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

USAs president Donald Trump hyllet i fjor vår «Haftars betydelige rolle i kampen mot terrorisme og for å sikre Libyas oljeressurser», og opprørsgeneralen har også fått en viss grad av støtte fra Frankrike.

Tyrkiske styrker

Den internasjonalt anerkjente regjeringen og statsminister Fayez al-Sarraj har Tyrkia og Qatar i ryggen.

Italia er også involvert på regjeringens side, først og fremst for å beskytte egne oljeinteresser i Libya.

Tyrkia sendte nylig soldater til landet for å slå ring om Sarraj og hans regjering, til protester fra USA som advarte president Recep Tayyip Erdogan mot innblanding.