Minst 30 passasjerfly skutt ned siden 1950

En rask gjennomgang av databasene til Aviation Safety Network , Aviation Herald og Airsafe, viser minst 30 tilfeller der sivile fly har blitt skutt ned av luftvern eller militære fly siden andre verdenskrig.

Enda flere, rundt 40, ble truffet og skadet av skulderavfyrte luftvermissiler mellom 1970 og 2017, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet.

– Det å skyte ned et fiendtlig fly er lett, sier en offiser til Reuters, i kjølvannet av krasjet til Ukraine International Airlines PS752 i Iran, der 176 mennesker mistet livet natt til onsdag.

– Problemet er å identifisere flyet og ikke skyte ned sivilister.

Hvis Ukraine-flyet ble skutt ned, slik flere nasjoner og eksperter frykter, er det ikke første gang. Det å identifisere et fly kan by på store problemer i en anspent situasjon. Og anspent har det vært siden den iranske general en Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep for en uke siden, da han – av uklare grunner – befant seg i nabolandet Irak.

Rekordfå mistet livet i flyulykker i 2017

LES SAKEN

Det førte til at Iran gjengjeldte med et rakettangrep mot en amerikansk militærbase, men ingen personer mistet livet.

Ordvekslingen mellom USA og Iran økte raskt i aggresjonsnivå, og 8. januar krasjet et ukrainsk passasjerfly noen minutter etter avgang fra flyplassen i Teheran.

– Dette er ikke så uvanlig, sier professor og luftfartsekspert Arnold Barnett til magasinet TIME, og viser til den lange og triste historien der sivile fly har blitt skutt ned.

Les også: Iransk offiser sier han ba om at kommersielle flyginger ble stoppet

1988: Full amerikansk forvirring

I 1988 tok en Airbus 300 fra Iran Air av fra Teheran på vei til Dubai – et år etter at den amerikanske fregatten USS Stark ble angrepet av et irakisk fly, og 37 sjømenn døde, i samme område, under Iran-Irak-krigen.

USS Vincennes, som skyter ut et missil. Det var skipet som skjøt ned Iran Air Flight 655, der 290 passasjerer omkom. Foto: US Navy / Public Domain

3. juli 1988 befant missilcruiseren USS Vincennes i området i området, nærmere bestemt i Hormuz-stredet. Et helikopter fra skipet registrerte skudd fra småkalibrede våpen i stredet, og Vincennes forfulgte båtene inn i iransk territorium.

Radaren hos Vincennes registrerte passasjerflyet, men hadde problemer med å identifisere det korrekt. Rapportene fra ulykken viste at flyet fulgte normal rute mens det steg opp til marsjhøyde. Den spente situasjonen hos besetningen om bord førte imidlertid til full forvirring, og amerikanerne overså viktig radarinformasjon. De begynte å innbille seg at flyet kom i angrepsposisjon, som psykologer i etterkant har beskrevet som et «scenario fullfillment». Besetningen ga videre forvirrende informasjon til kapteinen, som allerede var under press og opptatt med å forfølge båtene.

Flyet ga ingen respons

Amerikanerne prøvde å nå flyet via radio. Først via den militære nødkanalen, så via den internasjonale sivile nødkanalen. De fikk ingen svar. Antakelig fordi flyet ikke var utstyrt for å motta meldinger på militære frekvenser, mens den andre meldingen prøvde å identifisere flyet ved å oppgi bakkehastighet, mens pilotene forholdt seg til lufthastighet, som var 93 kilometer høyere.

Det førte til at kapteinen på Vincennes foretok en skjebnesvanger avgjørelse, og sendte av gårde to missiler. Flyet eksploderte i luften. De svarte boksene ble aldri funnet.

Avinor: Norsk luftfart skal være helt elektrisk i 2040

LES SAKEN

I etterkant prøvde USA å avvise og dekke over hele historien. Etter hvert innrømte USA forholdet, og beklaget for tapet av menneskeliv, men verken president Ronald Reagan eller hans etterfølger George W. Bush beklaget USAs handlinger. Bush ytret de berømte ordene «jeg kommer aldri til å beklage på vegne av USA. Jeg bryr meg ikke om fakta. Jeg er ikke en fyr som beklager for USA» under et møte med sine partifeller halvannen måned etter ulykken.

Den amerikanske nedskytingen av det iranske flyet har ikke akkurat bidratt til å bedre forholdet mellom USA og Iran. Foto: AP / Canadian Press / NTB scanpix

2001: Skutt ned over Svartehavet

En annen kontroversiell ulykke skjedde i kjølvannet av terrorangrepene i New York. Den 4. oktober 2001 ble et russisk fly av typen Tupolev 154 skutt ned over Svartehavet. 78 personer omkom, hovedsakelig israelere på vei til ferieopphold i Russland.

Les også: Iran innrømmer å ha skutt ned ukrainsk fly

Ukraina holdt på det tidspunktet en øvelse. To missiler ble sendt mot en drone. Det ene missilet traff. Det andre skulle etter planen selvdestrueres, men det skjedde ikke. Missilet, av typen S-200, fant et annet mål hele 250 kilometer unna og endret antakelig kurs. Både Ukraina og landets daværende allierte Russland å avviste først missilteorien.

De svarte boksene befinner seg fortsatt i Svartehavet, 1000 meter under overflaten, for dypt til at det anses som hensiktsmessig å heve dem.

Nordmenn flyr mindre – men det skyldes ikke flyskam

LES SAKEN

2014: Ukrainske opprørere

Vraket av Malaysia Airlines Flight MH17, i november 2014 i østlige Ukraina. Foto: Antonio Bronic / Reuters / NTB scanpix

I 2014 skjedde det igjen. Et 777-200ER fra Malaysia Airlines var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur, og ble skutt ned over Ukraina. 298 om bord mistet livet. De fleste av dem var nederlendere. Den nederlandske flyhavarikommisjonen konkluderte i 2017 med at MH17 ble skutt ned av en russiskbygd BUK-rakett.

19. juni 2019 ble fire menn begjært pågrepet, siktet for å ha stått bak nedskytingen.

Tre av dem var russiske statsborgere og en var fra Ukraina. Den ene var en høyt rangert offiser i den russisk sikkerhetstjenesten FSB med fortid fra militære aktiviteter i både Bosnia og Tsjetsjenia og som utpekes som en av initiativtakerne til opprøret som ledet til borgerkrigen i Øst-Ukraina. Ifølge gravenettstedet Bellingcat prøvde han allerede dagen etter nedskytingen, den 18 juli 2014, å fjerne et mobilt missilbatteri av typen «Buk» fra de separatistkontrollerte områdene.

Havarietterforskningen viser at stridshodet detonerte rett til venstre for pilotenes cockpit i 33.000 fots (litt over 10 kilometers) høyde, klokken 13.20 lokal tid. Flyet gikk fra hverandre og vrakrestene lå spredt over et område på 50 kvadratkilometer.

Russland har på siden kommet med flere anmerkninger til etterforskningen, men disse har i stor grad har blitt tilbakevist.

1980: Uoppklart ulykke hjemsøker Italia

Lenger vest i Europa er den såkalte «Ustica-massakren» fortsatt uoppklart. 81 personer mistet livet. Et DC-9-fly fra italienske Itavia var på vei fra Bologna til Palermo da det krasjet i Tyrrenhavet.

Flyet var kraftig forsinket da det tok av fra Bologna, 27. juni 1980. Bare 19 minutter etter avgang mistet kontrolltårnet radiokontakt, klokken 20.37, 120 kilometer sørvest for Napoli, like nord for Sicilias kyst.

Dårlig vær gjorde at det enese som ble funnet var flytende vrakrester. En parlamentarisk utredning av 1989 antok at det var en form for terrorangrep med ukjente gjerningsmenn.

Havarikommisjonen har etterforsket 15 helikopterhavarier på tre år

LES SAKEN

I 1994 tok den britiske flyhavarikommisjonen tak i saken, med hjelp fra italienske og svenske ingeniører. Etter å ha tatt opp flere vrakrester, kom de fram til at flyet gikk i oppløsning i luften som følge av en eksplosjon i flyets akterende. Kommisjonen mente det skyldtes eksplosiver på toalettet. Italienske myndigheter avviste konklusjonene. Daværende statsminister, Francesco Cossiga, la skylden på fly fra den franske marinen.

I 1999 kom resultatet av en ny etterforskning, ledet av dommer Rosario Priore, som konkluderte med at flyet havnet i en strid mellom jagerfly fra NATO og Muammar Gaddafis Libya. Radarinformasjon Priore fikk tilgang til viste intens aktivitet mellom franske, amerikanske og et hangarskip, antakelig britisk, som konfronterte libyske fly. Han sa at han ble aktivt motarbeidet av italiensk etterretning.

Hendelsen er fortsatt under debatt.

Andre nedskytinger som medførte store tap av menneskeliv:

27. juli 1955 forvillet El Al Flight 402 seg i det bulgarske luftrommet, og ble skutt ned etter å ha nektet å lande. 58 personer omkom.

21. februar 1973 ble et libysk Boeing 727 på vei fra Tripoli i Libya til Kairo, men forvillet seg inn i israelsk luftrom over Sinai-halvøya, og ble skutt ned av israelske F-4. Fem av de 113 om bord overlevde mirakuløst.

3. september 1978 ble Air Rhodesia Flight 825 skutt ned på vei fra Harare til Salisbury av opprørere i Zimbabwe. Atten av de 56 passasjerene overlevde krasjet, men 10 av dem ble massakrert.

Det koreanske KAL Flight 007 var helt ute av kurs. Foto: Public Domain

1. september 1983 ble Korean Air Lines Flight 007, en boeing 747, skutt ned over Sakhalin-øya i Sovjetunionen av et SU-15-fly. Om bord var den amerikanske senatoren Larry McDonald. Alle 269 om bord omkom.

Årsaken var kursavvik på grunn av dårlig konfigurert navigasjonssystem og et sovjetisk flyvåpen i høyt beredskap mot amerikanske spionfly.

I september 1993 ble to fly tilhørende Transair Georgia skutt ned av missiler og skuddveksling i Sukhumi, Abkhasia, under borgerkrigen i Georgia. Den første, en Tupolev Tu-134 , ble skutt ned 21. september 1993 av et missil under landing. Det andre flyet, en Tupolev Tu-154 , ble skutt ned et døgn senere også under innflyging. Til sammen omkom 135 passasjerer. 24 overlevde fra det andre flyet. Et tredje fly ble truffet av raketter på bakken, og nesten alle klarte å komme seg unna bort sett fra et besetningsmedlem.