Krigshistorie:Lette etter ett barn, fant over 150

Se video: Sammen med sin mann har Liv Mjelde gravd i arkiver og jobbet hardt for å avdekke barnas utrolige historier fra det okkuperte Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tretten år søkte Liv Mjelde etter historien bak fødselen av et sovjetisk barn i Norge i 1944. Hun fant da også en ukjent fortelling om kvinner sendt på tvangsarbeid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor kom boka «Saksens hemmelighet» om de ukjente sovjetiske barna som ble født i nazistiske tvangsleire i Norge.

Forfatteren heter Liv Mjelde, en sosiologiprofessor som nå også har blitt forfatter av en bok om russerjentenes arbeid, liv og fødsler fra 1942.

For tiden legges også siste hånd på en engelskspråklig dokumentarfilm om prosessen og historien. En russisk versjon er allerede vist på ulike steder i Russland, og i oktober vant filmen førstepris under en filmfestival i Moskva.

Sammen med sin mann, kanadiske Richard Daly, har Mjelde gravd i arkiver og

jobbet hardt for å avdekke barnas utrolige historier fra det okkuperte Norge.

– Jeg jobbet med denne boka i tretten år. Da jeg begynte var det få som visste at vi hadde 1400 kvinnelige slavearbeidere i Norge, men de visste jo om mennene, sier Mjelde til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilfeldig møte

For ekteparet startet letingen med et tilfeldig møte. Under et besøk i St. Petersburg traff de sønnen til Jurij Salnikov som var født i Norge, av foreldre sendt på tvangsarbeid for nazistene.

Under frigjøringen var Jurij et av 52 barn med samme skjebne som befant seg på Frostfiletfabrikken Langstranda utenfor Bodø. De sovjetiske fangene ble deretter sendt til svenske Luleå før de kom tilbake til en uviss skjebne i Sovjetunionen. Tilsammen ble det født nærmere 160 barn av frostfilet-arbeidere, tvangssendt til Norge.

Saken fortsetter under bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fabrikken Fiskefilet AS på Langstranda i Bodø. Her jobber Jurijs mor og far som tvangsarbeidere. Foto: Nordlandsmuseet
Fabrikken Fiskefilet AS på Langstranda i Bodø. Her jobber Jurijs mor og far som tvangsarbeidere. Foto: Nordlandsmuseet

Først da Jurij var 14-15 år røpet onkelen hemmeligheten om hvor han var født. Foreldre hadde holdt det skjult for gutten. Men hvor i Norge og hvorfor foreldrene Galina og Fedor var her, det har vært en hemmelighet helt til Mjelde avdekket historien.

– Det har vært beintøft å finne materialet, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Påførte Hitler enormt prestisjetap i Norge

Glemt under Den kalde krigen

Mjelde viser til at mye dokumentasjon og materiale har forsvunnet. Hun mener det henger sammen med den offisielle politikken og med det russerhetsen, som dominerte i Nato-landet Norge under den kalde krigen.

– Man ville ikke vite om deres skjebner, sier forfatteren. Det kan også ha vært

Her på pakkeriet på den nazi-eide fiskefabrikken i Bodø ble kartongene med fisk gjort klare til innfrysning. Liv Mjelde har skrevet historien om russerjentene som blant annet jobbet her. Foto: Nordlandsmuseet / Ola Karlsen/ABC Nyheter
Her på pakkeriet på den nazi-eide fiskefabrikken i Bodø ble kartongene med fisk gjort klare til innfrysning. Liv Mjelde har skrevet historien om russerjentene som blant annet jobbet her. Foto: Nordlandsmuseet / Ola Karlsen/ABC Nyheter

spørsmål om økonomiske erstatninger.

Mer enn 100.000 personer fra Sovjetunionen var slavearbeidere og 13.000 av dem døde og ble gravlagt ulike steder i Norge. Fra 1951 ble mange av gravene brutt og levningene samlet på en krigskirkegård plassert på øya Tjøtta på Nordlandskysten.

I materialet som etter hvert kom for dagen fant hun historiene til flere kvinner og menn fra det tidligere Sovjet som ble foreldre i Norge. Mange av dem ble tatt som ungdommer fra forskjellige landsbyer etter hvert som de nazistiske troppene trengte østover etter overfallet på Stalins Sovjet sommeren 1941.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tyskerne tok alle mellom 15 og 20 år for å bruke dem som arbeidere, sier Mjelde.

Les også: Turistene strømmer til: Hemmelige dokumenter fra andre verdenskrig funnet i bunker

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Fø en millionarmé

I boken drøfter hun tvangsbruken i lys av den nazistiske raseideologien hvor blant andre russerne, ukrainerne og polakkene ble sett på som annenrangs borgere. Samtidig var planen på sikt å erstatte befolkningen i disse områdene. Nordmenn, som var av den såkalte «ariske rase», var blant annet tiltenkt å overta landområdene.

Et parallelt perspektiv er den unike situasjonen i det okkuperte Norge hvor det var behov for arbeidskraft, blant annet i en fiskeindustri som skulle bidra til å fø både Wehrmacht-soldater, og den sivile befolkningen i Tyskland.

– De skulle jo fø en millionarmé ved fronten. Du kan si at norsk fiskehermetikk-industri var enormt viktig, både for å mette familier og mette soldater ved fronten under andre verdenskrig, påpeker Mjelde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det nazistiske prosjektet med en felles stor-europeisk økonomisk sektor som skulle bidra til å vinne krigen, passer begge perspektivene inn. Tilsammen ble det brukt 1,4 millioner slavearbeidere hentet fra Øst-Europa gjennom den halvmilitære konstruksjonen «Organisation Todt».

– Kvinnene som kom til Norge ble satt til arbeid i fabrikker i Bodø og Hammerfest. Å filetere fisk hadde da lenge vært sett på som ufaglært kvinnearbeid, og tyskerne trengte små delikate hender for å foreta fileteringen av fisken. Det var veldig vanskelig å få norsk kvinnelig arbeidskraft til å gjøre det, så de løste problemet med å ta til fange kvinner fra Sovjetunionen, sier Mjelde.

Saken fortsetter under bildet.

Fjerning av skinn var kvinnearbeid på Fiskefilet AS. Maten gikk til nazi-soldater ved fronten og det tyske hjemmemarkedet. Foto: Nordlandsmuseet
Fjerning av skinn var kvinnearbeid på Fiskefilet AS. Maten gikk til nazi-soldater ved fronten og det tyske hjemmemarkedet. Foto: Nordlandsmuseet

Etter krigen ble foreldrene til Jurij adskilt. Faren ble sendt til Stillehavskysten for å fortsette krigen mot Japan, mens mora returnerte til barndomshjemmet i Leningrad.

– Galina vet vi hadde Jurij på armen, noen hermetikkbokser og en saks med

navnet Solingen da hun kom tilbake til sitt barndomshjem. Moren trodde hun var død, hun hadde jo ikke hørt noe på tre år. Da hun fikk se sin datter besvimte hun.