Cuba har fått sin første statsminister siden 1976

56 år gamle Marrero har vært regjeringens turistsjef i hele 16 år. Under hans ledelse har den karibiske øya sett en kraftig vekst i besøkende og utbygging av hoteller med en rekke utenlandske investorer.

Da president Miguel Díaz-Canel lørdag nominerte Marrero til statsminister, var Cubas parlament ikke uventet snar med å godkjenne ham.

Marreros erfaring i forhandlinger med utenlandske investorer ble av presidenten fremhevet som en viktig kvalifikasjon, melder statlige medier.

Turisme har blitt blant de viktigste sektorene i cubansk økonomi, som fortsatt sliter med den amerikanske handelsembargoen som ble innført i 1962.

Statsminister Fidel

Statsministerposten var besatt av revolusjonsleder Fidel Castro fra den USA-støttede diktatoren Fulgencio Batistas fall i 1959 og fram til 1976. Da ble hans tittel endret til president og statsministerposten fjernet gjennom en ny grunnlov.

Marrero er arkitekt av yrke, og før han ble minister ledet han det militærdrevne turistkonsernet Gaviota, som er underlagt sanksjoner fra USAs president Donald Trumps regjering.

56-åringen blir nå presidentens «administrative høyre hånd», skriver den statsdrevne nettavisen Cubadebate.

– Det dreier seg om en fordeling av ansvar heller enn maktdeling, sier professor og Cuba-ekspert William LeoGrande ved American University i Washington til nyhetsbyrået Reuters.

Castro fortsatt partisjef

Da Fidel døde i 2016, tok hans bror Raul over presidentembetet. Raul Castro gikk av som president i fjor, men beholdt den mektige sjefsjobben i kommunistpartiet som han også arvet fra storebroren. En ny grunnlov som ble innført i år, gjeninnfører statsministerposten.

Grunnloven gir rom for en viss økonomisk liberalisering og gir statsministeren ansvar for den daglige driften av regjeringen, som leder for det cubanske ministerrådet.

Statsministeren sitter for fem år av gangen, utnevnes av presidenten og godkjennes av nasjonalforsamlingen. Sistnevnte organ godkjenner enstemmig alle forslag det blir forelagt, med bare ett unntak som er kjent i nyere historie.

Den nye grunnloven fikk tommel opp av 86 prosent av dem som deltok i en folkeavstemning i februar. På tross av flere endringer, bevares hovedtrekkene i Cubas politiske system, der kommunistpartiet via komiteer nominerer alle kandidater til nasjonalforsamlingen.