Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
To av de tre Cicero-forskerne ABC Nyheter har snakket med, trakk fram den samme forskningsrapporten som årets viktigste: FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer og landarealer.
De mener den er særlig viktig av ulike årsaker:
– Rapporten setter fokus på at den energiomstillingen verden skal gjennom for å klare klimamålene er veldig arealkrevende. Fornybar energi som vind- og solkraft krever store arealer. Dermed er energiomstillingen også konfliktskapende, sier forsker Guri Bang til ABC Nyheter.
Hun er samfunnsviter spesialisert på internasjonal klimapolitikk.
– Rapporten peker på farene for målkonflikt. Målet om å redusere klimagassutslipp kan fort komme i konflikt med målet om å bevare naturen og biologisk mangfold.
– Hvorfor er dette viktig forskning?
– Som samfunnsviter synes jeg de samfunnsmessige problemstillingene i rapporten er spesielt viktige. Å ha kunnskap om hvorfor og hvordan konflikter mellom klima- og miljøhensyn kan oppstå, kan hjelpe oss å løse dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBang viser til at det finnes et aktuelt eksempel på slik konflikt i Norge.
– Utbygging av vindkraft på land har vist seg å være veldig konfliktfylt. Det har oppstått en konflikt mellom interessegrupper og lokale innbyggere som ønsker å bevare uberørt natur mot aktører i energibransjen som vil bygge vindkraftanlegg i områder hvor vinden blåser mye.
Bang mener Norges vindkraft-historie så langt viser at det er viktig å få til legitime og inkluderende prosesser rundt utbygging av fornybar energi, slik at man unngår samfunnskonflikter som forhindrer omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under)
Biolog Bob van Oort trekker også fram FNs landsrapport som årets viktigste stykke klimaforskning, men av helt andre grunner enn Cicero-kollega Bang.
– Det er en stor rapport som rommer mye, slik alle FNs spesialrapporter gjør, sier van Oort til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener landrapporten er viktig fordi den gir retningslinjer for hvordan vi bør bruke verdens tilgjengelige landareal for å kutte klimagasser og for å fange og lagre CO2.
– I et globalt perspektiv trenger vi en økning i skogareal og en økning av produksjon av bioenergi på jordbruksarealer. De må gå på bekostning av beiteareal for dyr og jordbruksareal som brukes til dyrking av fôr, sier biologen.
Mer skog kan hjelpe verden å binde opp mer CO2 helt naturlig, og dermed bremse global oppvarming. Økt produksjon av bioenergi, av for eksempel rapsolje, kan erstatte fossil energi, som for eksempel bensin. Det vil også bremse global oppvarming fordi det fører til at klimagassutslipp går ned.
Van Oort er mest opptatt av det tredje punktet.
– Selv om vi bør øke skogsarealer og jordbruksarealer til bioenergi, må vi fremdeles dyrke nok mat til alle mennesker på jorden. Det betyr at vi må bli mer effektive på det arealet vi har, og bruke mindre av arealet til å dyrke fôr til dyr.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Betyr det at vi bør spise mindre kjøtt?
– Rapporten sier at vi bør spise mindre kjøtt, og det har vært et poeng som har vært veldig fremhevet i mediene. Men rapporten handler om mye mer enn det. Den gir et generelt, globalt bilde, men poengterer at det kan være regionale forskjeller i hvordan land og områder bør bruke sitt areal, uten at den går inn på hva de forskjellene kan være.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvorfor er dette viktig forskning?
– Rapporten setter matsystemet og bruk av landareal i et større og mer holistisk perspektiv enn tidligere.
Øivind Hodnebrog har doktorgrad i meteorologi og atmosfærekjemi. Han mener noe av den viktigste klimaforskningen i 2019 har skjedd nettopp i atmosfæren.
FNs klimapanel og andre sentre for klimaforskning baserer seg mye på klimamodeller for å prøve å skape et bilde av hvordan global oppvarming vil foregå, og hvordan det vil påvirke planeten vår. Modellene som brukes har flere usikkerhetsmomenter, og klimaforskere verden over forsøker hele tiden å gjøre modellene bedre og mer treffsikre.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er bred enighet om at utslipp av sulfatpartikler til en viss grad kan føre til nedkjøling av kloden, og dermed potensielt bremse global oppvarming som følge av klimagassutslipp. Det har imidlertid vært stor usikkerhet knyttet til hvor stor den nedkjølingseffekten er i realiteten.
– Der har det skjedd et svært viktig gjennombrudd i år, sier Hodnebrog til ABC Nyheter.
Partiklene det er snakk om kan påvirke flere værsystemer på ulike måter. I forskningsrapporten Hodnebrog trekker frem som en av årets viktigste, har forskere sett på hvordan blant annet sot- og sulfatpartikler påvirker skyene.
– Skyene er viktige for oppvarming og nedkjøling av jorda. Teorien har vært at når vi øker utslipp av partikler skaper det flere mindre skydråper som reflekterer flere solstråler vekk fra oss, som ellers hadde kommet inn i jordas atmosfære.
Artikkelen fortsetter under annonsenForskerne fant at partiklene påvirker skyene på forskjellige måter. Noen skyer ble tykkere, noen ble tynnere.
– Konklusjonen var at det utgjør en mye mindre nedkjølingseffekt enn man trodde tidligere. Det er egentlig en vinn-vinn-situasjon, sier Hodnebrog.
Han forklarer at partiklene det er snakk om er den type partikler som fører til høy lokal luftforurensning i land som Kina og India.
– Det er med andre ord bra for helsa å kutte i slike partikkelutslipp. Når vi nå vet at slike partikler ikke fører til en stor nedkjølingseffekt. Da har ikke lenger de landene og de bedriftene dette gjelder noen unnskyldning for ikke å kutte utslipp av partikler.
