Cuba frykter ny isfront fem år etter at Castro og Obama skrev historie

Siden de daværende presidentene Barack Obama og Raul Castro overrasket verden i desember 2014 har forholdet mellom naboene igjen forverret seg.

President Donald Trump har jevnlig hamret løs mot Cuba på Twitter, og sanksjonene er strammet inn, begrunnet med menneskerettighetsbrudd og støtten til Venezuela.

I 2017 utviste USA 15 cubanske diplomater etter at ansatte som angivelig var etterretningsagenter ved USAs ambassade i Havanna, fikk uforklarlige helseplager. Trump har også økt presset mot kommunistøya ved å skjerpe reise- og valutarestriksjoner.

– Vi må være forberedt på at dette kan bli verre, sier Carlos Fernandez de Cossio, som er øverste ansvarlig for relasjonene til USA i det cubanske utenriksdepartementet.

Kald ordkrig

Forholdet mellom landene var svært tett da den USA-støttede diktatoren Fulgencio Batista styrte som president fram til han i 1959 ble styrtet av Fidel Castros revolusjon. 19. april 1961 slo regjeringsstyrker tilbake en CIA-støttet opprørshær bestående av eksilcubanere som forsøkte å invadere Cuba via Grisebukta.

USAs handelsblokade av Cuba, som Obama ønsket å løfte, ble stående. Optimismen som likevel preget landene da Obama og Castro snudde ryggen til over 50 år med kald krig, er borte nå.

Cossio fastslår at landenes relasjoner nå er «på et veldig lavt punkt», og at Cuba er klar over at det er en mulighet for at USA bryter båndene igjen.

– Vi ser at det de vil, er å bryte alle de eksisterende båndene for å stenge ambassadene. Vi håper det ikke skjer, men vi kan ikke stole på at det ikke skjer, sier han.

– Vanskelig

Carrie Filipetti, som har ansvar for Cuba og Venezuela i det amerikanske utenriksdepartementet, sier at Cubas menneskerettighetsbrudd ikke kommer uten kostnader.

– Det er vanskelig å se for seg at relasjonen bedrer seg betydelig, med mindre regjeringen på Cuba tar konkrete grep for å tillate kritiske stemmer, respektere folkets rettigheter og stanse sin onde oppførsel i regionen, sier hun.

Fengslingen av aktivisten Jose Daniel Ferrer har også skapt splid mellom de to landene. USAs chargé d'affaires i Havanna, Mara Tekach, har fastslått at Ferrer er en politisk fange. Regjeringen på Cuba har på sin side svart med å anklage USA for å støtte den lokale, ulovlige opposisjonen.

Esteban Morales, som er ekspert på USA-Cuba-relasjoner, sier eskaleringen har ett mål:

– Trump vil bryte de diplomatiske relasjonene.

Strammet inn

Michael Shifter, som leder den Washington-baserte tenketanken Inter-American Dialogue, trekker fram tre grunner til isfronten: Eksilcubanere i Florida blir sett på som viktig foran det amerikanske presidentvalget i 2020, en ny «kald krig-mentalitet» har tvunget seg fram og Havanna støtter Venezuelas sosialistleder Nicolás Maduro.

Han viser samtidig til at Havanna ikke grep muligheten til å myke opp da Obama gjenåpnet relasjonene.

– I stedet befestet de posisjonen sin, de strammet inn, og de ble mer undertrykkende fordi de følte seg truet, sier Shifter.

Cubas president Miguel Díaz-Canel, som kom til makten omgitt av håp om reform i landet, har slått hardt ned på motstemmer, noe USA har brukt mot landet.

Forsker og redaktør for nettstedet La Joven Cuba, Alina Lopez Hernandez, fastslår at det ikke bare er USAs fiendtlige politikk overfor Cuba som har ført til at myndighetene på Cuba har strammet inn.

– Det hadde allerede begynt før det, sier hun.