Miljø og jobb øverst på folks EU-ønskeliste

40 prosent velger miljø som viktigste sak, fulgt av jobb (34 prosent) og sosialpolitikk (23 prosent), ifølge tall fra den tyske Bertelsmann-stiftelsen.

Meningsmålingen slippes samme dag som EU-parlamentet etter alle solemerker vil stemme for å godta Ursula von der Leyens nye EU-kommisjon. Dermed kan hun overta etter Jean-Claude Juncker ved månedsskiftet.

Klima viktigst – men ikke for alle

Mens det er tyskerne som er mest opptatt av at EU må gjøre sitt for å redde klimaet – hele 49 prosent har dette som en av de to viktigste sakene for kommisjonen – er det italienerne som i størst grad mener arbeid er oppgave nummer 1. Hele 60 prosent velger dette som en hjertesak. Også i Frankrike, Spania og Polen er det flere som setter arbeid foran klimaet i det de mener kommisjonen bør prioritere.

Det er kanskje ikke så overraskende at det er de yngste, noe som i denne undersøkelsen betyr dem mellom 18 og 25, som er mest opptatt av klimaet. 47 prosent i den aldersgruppen har klimaet på topp. I de øvrige aldersgruppene er det 36–40 prosent. Det er generelt mindre variasjon mellom de ulike aldersgruppene enn det er mellom de seks medlemslandene som er presentert med egne tall.

Drøyt 12.000 personer har deltatt i undersøkelsen, som skal gi et representativt bilde for hele unionen og for seks av medlemslandene: Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Spania og Tyskland.

Bekymret for egen økonomi

På spørsmålet om hva som skaper mest uro i eget liv, er det flest som trekker fram økonomi, nærmere bestemt frykten for økte levekostnader. Drøyt halvparten av de spurte – 51 prosent – valgte dette som en av de to tingene de bekymret seg mest for. De to neste sakene på listen var dårlig helse og et usikkert jobbmarked.

– Det er ikke alle europeernes bekymringer som faller inn under kommisjonens ansvarsområde, og dermed er det ekstra viktig at institusjonene i Brussel forklarer hvordan Europa fungerer, sier Isabell Hoffmann i Bertelsmann-stiftelsen. Hun har ansvaret for undersøkelsen, som har fått navnet «eupionions» – som løst kan oversettes til en «EUpinionsmåling».

Åpne for mer integrering

For øvrig viser også målingen at halvparten ser lyst på EUs fremtid. Polakker og spanjoler er mest optimistiske (henholdsvis 63 og 61 prosent), mens franskmenn er mest pessimistiske, med bare 39 prosent som er enig i at fremtidsutsiktene er gode.

Drøyt halvparten (54 prosent) er for tettere politisk og økonomisk integrering. Her er Italia og Spania på topp med henholdsvis 70 og 68 prosents oppslutning om en slik utvikling. I motsatt ende ligger Frankrike og Nederland, på 41 og 39 prosent.

Samtidig mener to tredeler at det vil komme flere brexit-lignende utmeldelser eller at integreringen ikke vil skje like fort for alle medlemslandene. 9 prosent tror unionen vil opphøre å eksistere, mens 5 prosent ser for seg en fremtid som et Europas forente stater – et USE.