Svenske arkeologer fant to skipsvrak fra 1600-tallet

Skipsvraket tårner seg opp fra havbunnen utenfor Vaxholm nord for Stockholm. Skipet er fra 1600-tallet og trolig et søsterskip av Vasa. Foto: Jimmy Hansson /Statens Maritima och Transporthisttoriska museer / TT / NTB scanpix
Skipsvraket tårner seg opp fra havbunnen utenfor Vaxholm nord for Stockholm. Skipet er fra 1600-tallet og trolig et søsterskip av Vasa. Foto: Jimmy Hansson /Statens Maritima och Transporthisttoriska museer / TT / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenske marinarkeologer har funnet vrakene av to orlogsfartøyer som kan være søsterskip til det bevarte Vasa, en av Stockholms største attraksjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skipene er funnet i et område utenfor Vaxholm, ved innseilingen til den svenske hovedstaden. De er datert til 1600-tallet, og deres oppgave var øyensynlig å beskytte byen mot fiender som kom sjøveien.

Arkeologene tror at de to skipene er blant tre søsterskip som man vet ble bygd etter modell av Vasa.

– Målene stemmer overens, sier marinearkeolog Jim Hansson.

Dykkerne saumfarte området i tre dager, så sent som fram til torsdag denne uken.

– Plutselig kom vi til en stor vegg av svart eik. Den reiste seg fem, seks meter fra havbunnen, forteller Hansson til TT.

Det såkalte regalskipet Vasa fra 1628, et rent krigsskip, fikk følge av tre søsterskip: Äpplet i 1629, Kronan i 1632 og Scepter i 1636. Svenske historikere og arkeologer vet at disse tre i tidens fylde ble senket utenfor Vaxholm, der de sammen med digre kister med stein skulle blokkere innseilingen til Stockholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hansson sier at området er vanskelig å dykke i og at det lenge har vært forbudt område for dykkere. Dette er noe av forklaringen på at skipene ikke er funnet før nå.

De to skipsvrakenes identitet er ikke endelig avklart. Dykkerne har tatt prøver av treverket, og eikebitenes årringer fungerer som en slags fingeravtrykk.

– Forhåpentlig får vi ikke bare vite når eiketrærne ble hogd, men også hvor i landet, sier Hansson.