Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I den siste halvårsrapporten fra Norges ambassade i Brasil, som NTB har fått tilgang til, tegner de norske diplomatene et urovekkende bilde av utviklingen i landet.
Norge har det siste tiåret bidratt med hele 8,3 milliarder kroner for å bremse hogsten i verdens største regnskog Amazonas, som et ledd i innsatsen for å redusere utslipp av skadelige klimagasser.
Norske myndigheter mener at pengene har vært vel anvendt og peker på at avskogingen i Brasil har falt med 60 prosent siden samarbeidet ble innledet. Det kan ifølge eksperter ha spart atmosfæren for opptil 3 milliarder tonn CO2.
Nå er miljøsamarbeidet truet, og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) stanser alle nye overføringer til Amazonasfondet.
Den siste utbetalingen var på 600 millioner kroner og fant sted i desember i fjor, og i august varslet Elvestuen at Norge holdt tilbake 300 millioner kroner.
– Inntil videre er det ikke aktuelt med nye norske bidrag til Amazonasfondet, og uforpliktede norske midler i fondet er frosset, sier Elvestuen til NTB.
Ifølge ham er Norge nå i samtaler med brasilianske myndigheter og den brasilianske utviklingsbanken om Amazonasfondets framtid.
Kommentar: Biff og soya er viktigere enn klodens overlevelse. Det er til å gråte av
Avskogingen i Amazonas økte i årets første sju måneder med 67 prosent, sammenlignet med i fjor, ifølge det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE).
Bolsonaro hevder dataene er «fabrikkert», sparket i august INPEs leder Ricardo Galvão og ga i stedet jobben til den pensjonerte obersten Darcton Policarpo Damiao.
Den nye presidenten har også nedlagt Miljødepartementets sekretariater med ansvar for klima og avskoging, og 2.500 stillinger i miljøpolitiet (IBAMA) er nå ubesatt, konstaterer de norske diplomatene i rapporten hjem til Utenriksdepartementet.
Hundrevis av offentlige styrer og råd er oppløst siden Bolsonaro overtok, blant dem over 20 som hadde ansvar for å fordele midler til bekjemping av avskoging, inkludert styringskomiteen i Amazonasfondet.
Bolsonaro: – Hvaljegerne burde heller plante skog i Tyskland
Saken fortsetter under bildet...
Det siste er i et klart brudd på avtalen mellom Norge og Brasil, der det slås fast at styringsstrukturen i fondet kun kan endres etter samtykke fra begge parter.
– Brasil har ensidig endret styringsstrukturen til fondet og forutsetningene for klima- og skogsamarbeidet med Norge, sier Elvestuen.
– Norge har hittil ikke mottatt noen konkrete forslag til å endre styringsstrukturen i fondet, heter det i ambassadens rapport fra august.
Aktuelt: Equinor-topp kritiseres for regnskogros av Brasil
Signalene fra Bolsonaro og hans regjering er heller ikke oppløftende, påpeker de norske diplomatene.
Bolsonaro stiller spørsmål ved om klimaendringene er reelle, landets miljøminister Ricardo Salles kaller dem «mindre viktige» og utenriksminister Ernesto Araujo kaller det «en kinesisk konspirasjon for å lamme vestlige lands økonomi».
Foruten å åpne for tømmerhogst, har Bolsonaros regjering også åpnet for gruvedrift og annen industri i tidligere vernede områder i Amazonas. Torsdag ble det også åpnet for sukkerdyrking, noe som har vært forbudt i ti år.
– Sentrale medlemmer av Brasils regjering uttrykker en tydelig skepsis til klimaendringer og fremhever at deres viktigste oppgave er å skape økonomisk vekst, heter det i rapporten.
Aktuelt: Bolsonaro hamrer løs mot verdensledere etter skogbrannene
De norske diplomatene er også dypt bekymret for framtida til den brasilianske savanneskogen, som har store karbonlagre og et rikt biologisk mangfold.
Halvparten av savanneskogen er alt borte, blant annet som følge av voksende global etterspørsel etter soya, konstaterer de.
– Hvis avskogingen fortsetter på samme nivå, kan hele økosystemet være tapt i 2050, konkluderer ambassaden i sin rapport.
Forsker spår Amazonas snarlige kollaps: – Jeg håper hun tar feil, har hun rett er det jordens undergang
