Når brister demningen?

Riksrettsaken mot Trump vil sannsynligvis fortsette i flere måneder og muligens gå inn i innspurten foran presidentvalget november 2020. Prosessen så langt har vært relativt lukket, og det har ikke vært tillatt å gjøre radio- eller TV-opptak fra vitneforklaringene. Både demokratenes og republikaneres komitémedlemmer har vært til stede under prosessen. Særlig republikanernes representanter har følt at Nancy Pelosi, som leder prosessen, har kjørt et for stramt løp. De ellers så sindige politikerne har latt seg hisse opp, og det har vært tilløp til uro i korridorene.

Med det formelle vedtaket bak seg om å sette i gang prosessen om å stille president Donald Trump for riksrett, er det nå klart for avhør i full åpenhet i Kongressen.

Hvis demokratene skal kunne vinne slaget om Det hvite hus og få avsatt presidenten, må de bygge en sak mot ham i full offentlighet. De må vise det de mener han har gjort feil og hvor han har misbrukt sin makt som president til sin egen personlige fordel.

Det ser dermed ut til å kunne bli kamp helt til målstreken.

Og så må velgernes følelse av svik spre seg tilbake til deres representanter i Kongressen.

Dette handler ikke om lov og rett. Det handler om politikk og følelser. Stemmetallene for å sette i gang riksrettssak mot Trump var 232 for og 196 imot. Det viser at samtlige representanter fra det republikanske parti stemte mot å stille Trump for riksrett, i tillegg til at også to av representantene fra demokratenes opposisjonsparti stemte mot riksrett.

Det ser dermed ut til å kunne bli kamp helt til målstreken. Den avgjørende avstemningen skjer i Senatet, og der har Trumps venner flertallet.

For at Nancy Pelosi og hennes partifeller demokratene skal lykkes med å avsette Trump, må de få endret den politiske stemningen i Kongressen.

Og det kan de få til når nå prosessen går inn i en ny fase, ved at de videre avhørene vil skje for åpne dører, med direkte overføring på radio og TV.

Det betyr at den enkelte amerikanske velger mye bedre vil kunne danne seg bilde av det som har foregått i forholdet mellom president Trump og hans kollega i Ukraina, Volodomyr Zelensky. Hovedfokus er på telefonsamtalen den 25. juli i år.

Norsk løsning for Skottland?

LES SAKEN

Det kan bety at «demningen» som hittil har holdt uroen innenfor Kongressens solide vegger, kan være i ferd med å briste.
Slik mediene, med meget få unntak, presenterer telefonsamtalen, har presidenten helt klart begått en handling som kvalifiserer ham til å bli stilt for riksrett. Saken har likevel ikke fenget velgerne, selv om det i Kongressen har vært tilløp til uro fra republikanernes side som mener at Nancy Pelosi og hennes medhjelpere har vært i overkant harde i klypa og lukket tilgangen til lokalitetene samt begrenset åpenheten for informasjon. Fra nå av skal saken få full mediedekning med lyd og bilde helt hjem til velgerne, og da kan «demningen briste» - og det kan skapes et stemningsskifte blant politikerne i Kongressen.
Hele riksrettsprosessen så langt har vært konsentrert om hvorvidt president Trump ba Ukrainas president Zelensky om å etterforske mulig korrupsjon hos far og sønn Biden, den tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter.

Avgjørende for neste presidentvalg

Denne riksrettssaken er dermed helt avgjørende for oppspillet foran det amerikanske presidentvalget om ett år. Hvis Joe Biden og hans sønn virkelig har gjort seg skyldig i grov korrupsjon, vil det være ødeleggende for Biden, som i dag er en av de fremste kandidatene til å vinne konkurransen om å bli demokratenes presidentkandidat i 2020. Og på den annen side, hvis Joe og Hunter Biden er rene og ikke korrupte, og hvis Trump dermed uten grunnlag i fakta virkelig har forsøkt å presse Ukraines president Zelensky med å holde tilbake en militær og sivil hjelpeforsyning på 391 millioner dollar til Ukraina – er det Trump som er korrupt og fortjener å bli stilt for riksrett.

Alle veier fører til Putin

LES SAKEN

Trump ville at Joe og Hunter Biden skulle etterforskes for mistanke om korrupsjon. Han ringte til Ukrainas nye president og ba om en tjeneste for å ødelegge Joe Bidens muligheter til å bli valgt til president. Hvis ikke det ble gjort, ville Trump sørge for at amerikanske myndigheter holdt tilbake utstyr som var ment å skulle gå som sivil og militær støtte til Ukraina i deres vanskelige situasjon overfor nabostaten Russland. I 2014 okkuperte russerne Krim-halvøya, som er en del av Ukraina.

Eksperter på konstitusjonell rett i USA mener imidlertid at hvis den telefonsamtalen som president Trump hadde med Ukrainas president Volodomyr Zelensky juli i år, foregikk slik en bekymret tilhører har varslet om, har Trump helt åpenbart misbrukt sin presidentmakt.

Hele åtte ganger i løpet av samtalen skal Trump ha bedt president Zelensky om å iverksette etterforskning av den amerikanske forretningsmannen Hunter Biden, som hadde vært styremedlem i et ukrainsk oljeselskap, og er sønn av tidligere visepresident Joe Biden.

I hele sin periode som president har Donald Trump benyttet sosiale medier mer enn noen annen president. Han har brukt Twitter som sin viktigste kommunikasjonskanal til både politiske venner og uvenner. Ifølge hans trofaste rådgiver og medarbeider i Det Hvite Hus, Kellyanne Conway, er det å tvitre like viktig for Trump som det er for oss andre å spise.

USAs befolkning «delt på midten»

To nye meningsmålinger viser at de amerikanske velgerne synes å være «delt på midten» i sitt syn på riksrettssaken. Den ene halvparten mener at Trump må trekke seg, og den andre delen mener det motsatte. En meningsmåling fra The Washington Post/ABC News viser at amerikanerne nå er delt «på midten» langs skillelinjen om partitilknytning til de store partiene i USA, Donald Trumps republikanske parti og lederen for Representantenes Hus, Nancy Pelosis demokratiske parti.

Trump kaller i stedet prosessen som er satt i gang mot ham for «urimelig og urettferdig», og at dette er «den verste heksejakten i amerikansk historie».

Nye meningsmålinger presenteres hver dag, og et par av de nyeste viser det samme som da saken startet. I en meningsmåling før siste helg svarte 49 prosent av amerikanerne at Trump bør bli dømt til å trekke seg, mens 47 prosent svarte at han ikke bør bli dømt til å trekke seg. Det er et typisk, men lite avklarende svar.

Det er uklart om en trussel om å stanse nødhjelp og trekke tilbake de handelsprivilegiene som Ukraina har hatt, kan ha kommet fra Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton, eller om det kom etter direkte ordre fra Trump – eller om presidenten kanskje ikke engang var kjent med beslutningen. Når det nå blir åpne avhør i riksrettssaken mot Trump, blir det viktig å kunne høre direkte fra Bolton om hvor ordren kom fra og hva som var foranledningen. Gjennom sin advokat har Bolton allerede sagt fra at han ikke vil la seg avhøre hvis han ikke får en formell stevning om å stille til avhør. Selv da er det usikkert om han vil stille opp som vitne.

Richard Nixon trakk seg «frivillig»

Ingen president er noen gang dømt til å forlate sin stilling, men under Watergate-skandalen i 1974 fant president Richard Nixon ut at han ville trekke seg «frivillig», da han ble fortalt av sine medarbeidere at han sannsynligvis ville bli dømt til å bli avsatt. Intet tyder foreløpig på at president Trump har tanker om å gjøre noe tilsvarende. Han kaller i stedet prosessen som er satt i gang mot ham for «urimelig og urettferdig», og at dette er «den verste heksejakten i amerikansk historie».

Når korrupsjon blir storpolitikk

LES SAKEN

Presidentens nye pressesjef, Stephanie Grisham, har fått en bratt inngangskurve i Det hvite hus. Hun kaller riksrettsprosessen for «humbug» og en liksomrettsak (kangaroo court). Til TV-stasjonen Fox News sa hun nylig at demokratene hadde «gått av hengslene» og beskrev den pågående prosessen som «urimelig og urettferdig».

Så får vi bare si det som Trump så ofte avslutter sine tvitringer med: « - We’ll see what happens.» For hvis demningen først begynner å briste, da kan det bli mye som renner ut om Trumps første tre år i Det hvite hus.