40 år siden stormingen av USAs ambassade i Teheran

USAs ambassade i Teheran ble stormet av studenter for 40 år siden. 52 amerikanske diplomater, etterretningsfolk og andre ble tatt som gisler og holdt i 444 dager. I dag er bygningen museum over «USAs krigsforbrytelser» og spionasjevirksomhet i landet. Foto: AP / NTB scanpix
USAs ambassade i Teheran ble stormet av studenter for 40 år siden. 52 amerikanske diplomater, etterretningsfolk og andre ble tatt som gisler og holdt i 444 dager. I dag er bygningen museum over «USAs krigsforbrytelser» og spionasjevirksomhet i landet. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

4. november 1979 stormet flere hundre studenter USAs ambassade i Teheran og endret landets og regionens historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Studentene kunngjorde at de var tilhengere av Ruhollah Khomeini, lederen av den iranske revolusjonen, som i februar samme år hadde vendt hjem etter 14 år i eksil i Irak, Tyrkia og Frankrike.

Studentene var bare bevæpnet med stokker og ble først møtt med tåregass, men etter tre timer greide de likevel å overmanne soldatene og ta seg inn.

98 mennesker befant seg inne på ambassadens område, 60 av dem var amerikanske statsborgere.

52 av amerikanerne ble tatt som gisler, blant dem diplomater, etterretningsfolk og soldater, mens de øvrige fikk gå.

«Død over Amerika»

Gislene ble bakbundet, fikk bind for øynene og ble vist fram utenfor bygningen, til vill jubel fra hundrevis av støttespillere som etter hvert samlet seg utenfor ambassaden.

Det amerikanske flagget ble firet og satt fyr på og erstattet av et grønt flagg med teksten «Allahu akbar» (Gud er størst), mens det etter hvert så velkjente kampropet «Død over Amerika» runget.

Studentenes krav for å løslate gislene var at USA returnerte sjahen, Mohammad Reza Pahlavi, til Iran. Etter drøyt 25 år med stadig mer autoritært og korrupt styre, flyktet han kreftsyk i eksil i januar samme år.

Kravet ble aldri etterkommet, sjahen døde et drøyt halvår senere, men det skulle gå hele 444 dager før gisseldramaet i Teheran var over.

Åpent sår

40 år senere er såret fortsatt åpent og forholdet mellom Iran og USA mer anstrengt enn noensinne.

Iran stanset alt oljesalg til USA etter revolusjonen, og Washington svarte med å innføre strenge sanksjoner mot landet.

I april 1980 brøt daværende president Jimmy Carter de diplomatiske forbindelsene med Iran og ga deretter grønt lys til det som i ettertid ble betegnet som et heller håpløst forsøk på å redde gislene på ambassaden.

Den topphemmelige operasjonen endte da et amerikansk transportfly og helikopter styrtet i en sandstorm i ørkenen rundt 400 kilometer sør for Teheran.

Ayatolla Khomeini takket Gud for å ha grepet inn, mens Carter hevdet at fadesen og det at han ikke lyktes med å frigi gislene, kostet ham gjenvalg et drøyt halvår senere.

«USAs forbrytelser»

I september 1980 la Khomeini fire nye krav på bordet: Tilgang til sjahens formue og iranske verdier som var frosset i utlandet, samt garanti fra USA om at de ikke ville kreve erstatning og heller ikke ville blande seg inn i Irans indre anliggender i framtida.

Forhandlinger ble innledet via algeriske diplomater, og 19. januar 1981 ble det inngått en avtale som sikret løslatelse av gislene. Dagen etter ble Ronald Reagan innsatt som ny amerikansk president.

USAs ambassade i Teheran ble aldri gjenåpnet og er i dag et museum over «USAs forbrytelser mot Iran».

USA har heller aldri gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene med landet, men nøyer seg med å ha et «interessekontor» i den sveitsiske ambassaden.

Noen oppmykning kommer neppe på tale så lenge president Donald Trump sitter i Det hvite hus.

Personvernpolicy