Klimanettverk reagerer på at Chile trekker seg som klima-arrangør

CAN mener at landet ved å ikke arrangere klimakonferansen kalt COP25 åpner for fortsatt eller eskalert undertrykkelse av det chilenske folket.

– Vi oppfordrer i stedet regjeringen til å bruke denne muligheten til å bygge en fredelig og inkluderende løsning på krisen, som grunnlag for en ny samfunnspakt, heter det i en pressemelding fra nettverket.

COP25 var planlagt arrangert i Santiago fra 2. til 13. desember, men Chiles president Sebastián Piñera kunngjorde onsdag at landet har trukket seg som arrangør på grunn av den pågående uroen i forbindelse med en stor protestbølge mot regjeringen.

– Uavhengig av hvor og når COP25 finner sted, vil vi fortsette å følge nøye med på situasjonen i Chile for å sikre at de overordnende prinsippene om sosial rettferdighet og menneskerettigheter blir beskyttet, spesielt under COP, sier konstituert administrerende direktør Tasneem Essop i CAN.

Nettverket ber om at Chiles beslutning ikke må endre det politiske hastverket om å håndtere klimakrisen og behovet for klimakutt innen 2020.

Avventende Thunberg

Rundt 25.000 delegater var ventet til COP25 som er FNs årlige klimakonferanse og inngår i innsatsen for å implementere målene fra Parisavtalen. Over 20.000 personer deltok på fjorårets utgave i Katowice i Polen.

Blant dem som skulle delta er den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg. Hun har satt sin reise til Chile på vent.

– Jeg har reist gjennom det nordamerikanske kontinentet mot Santiago, men når COP25 blir flyttet, vil jeg nå vente til jeg har mer informasjon, tvitret Thunberg onsdag.

– Vi undersøker nå alternativer, sier FNs klimasjef Patricia Espinosa.

Oslo, som i år er Europas miljøhovedstad, bør kunne ta over som vertskap, mener byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Etter det NTB kjenner til, er det svært usannsynlig at Norge vil kunne tilby seg å overta som vertskap. Til det er arrangementet rett og slett for stort.

Unntakstilstand

18. oktober brøt det ut voldelige opptøyer i hovedstaden Santiago i Chile. Demonstranter støtte sammen med opprørspoliti under en protest som ble utløst av prisøkninger.

Piñera svarte med å innføre unntakstilstand, og dagen etter patruljerte soldater Santiagos gater for første gang siden Augusto Pinochets militærdiktatur tok slutt i 1990.

Demonstrasjonene har siden vokst kraftig i omfang, og de har i hovedsak vært ikkevoldelige. Forrige fredag deltok over 1 million chilenere i en fredelig protest mot økonomisk og sosial ulikhet og med krav om bedre offentlige tjenester.

Protestbølgen har slått store sprekker i Chiles omdømme som et land med stabilitet og økonomisk utvikling.

Økt minstelønn

Demonstrantene krever at Piñera går av, men presidenten svarte i stedet med å love økning i minstelønna og pensjoner, samt enkelte kutt i helseutgifter. I helgen ble unntakstilstanden og portforbudet opphevet, og mandag byttet Piñera ut åtte ministre i regjeringen.

Men gateprotestene har fortsatt, og det har vært flere sammenstøt mellom steinkastende demonstranter og politi utstyrt med vannkanoner og tåregass. Tirsdag brøt det ut opptøyer der butikker ble plyndret og en bygning ble satt i brann i Santiago, i likhet med uroen som preget de første dagene av protestbølgen.

Uroen har krevd minst 20 menneskeliv og forårsaket store materielle ødeleggelser.