Bachelet sender granskergruppe til Chile

– Etter å ha fulgt med på krisen siden den begynte, har jeg besluttet å sende en verifiseringsdelegasjon for å granske klagene på brudd på menneskerettighetene, sa Bachelet torsdag.

Hun var selv president i Chile før nåværende president Sebastián Piñera. Landets utenriksminister Teodoro Ribera sier at regjeringen har selv ønsket at Bachelet sender en delegasjon.

Minst 18 mennesker har mistet livet i forbindelse med protestene som har feid over landet den siste uka. Fem av dem ble trolig drept av sikkerhetsstyrkene.

Piñera har forsøkt å stagge demonstrantene ved å avlyse prisøkningen på metrobilletter som var dråpen som utløste protestene. Han har også kunngjort reformer for å hjelpe de fattigste, som økning av minstepensjonen og minstelønnen, og en plan for å oppheve portforbudet og unntakstilstanden.

Ikke godt nok

Men demonstrantene anser ikke dette for å være nok lenger, og demonstrasjonene har fortsatt, blant annet med krav om at de militære trekkes tilbake fra gatene.

Etter at protestene begynte for snart en uke siden, har de utviklet seg til å bli en omfattende protest mot lave lønninger og pensjoner, høy pris på helsetjenester og utdanning og et stadig voksende gap mellom fattige og rike i et av Latin-Amerikas økonomisk mest vellykkede land.

Mens protestene stort sett har vært fredelige, med hundretusener av mennesker i enorme demonstrasjoner i byer over hele landet, er chilenerne også sjokkert over plyndring, ildspåsettelse og hærverk på T-banen og bussholdeplasser, for ikke å snakke om politiets og soldatenes ofte brutale framferd.

Militære mobilisert

Rundt 20.000 politi og soldater er mobilisert bare i Santiago, og de har brukt både tåregass og vannkanoner for å spre demonstrantene. Det er første gangen de militære er sendt ut mot befolkningen siden diktaturet.

Chiles menneskerettighetsinstitutt INDH sier at 535 mennesker er skadd i demonstrasjonene, 239 av dem på grunn av skytevåpen, mens 2.410 mennesker er arrestert. Ni av dødsfallene skyldtes branner i forbindelse med plyndring av butikker.

Spenningen har sunket litt de siste dagene. Onsdag ble det meldt om færre arrestasjoner og alvorlige hendelser og ingen nye dødsfall. Tre av T-banelinjene er i gang igjen, og det samme er skolene i Santiago, som var stengt i begynnelsen av uka.

Spontant opprør

Volden og uroen er den verste i det ellers så stabile Chile siden militærdiktaturet til Augusto Pinochet falt i 1990.

Men protestene mangler en klar ledelse og et klart mål, og synes i stedet å være en spontan reaksjon fra både arbeidere, middelklassen og studenter mot økende ulikhet, høye priser på vann, strøm, utdanning, helse og andre offentlige tjenester, som i stor grad er privatisert.

I en tale til landet tirsdag erkjente Piñera at han ikke hadde forstått uroen befolkningen følte og ba om unnskyldning, samtidig som han kunngjorde reformer for å komme demonstrantene i møte.