Libanons statsminister stiller ultimatum

Det var store opptøyer i Libanon torsdag kveld og natt til fredag etter at regjeringen foreslo å innføre avgift på samtaler gjort gjennom meldingsapper som WhatsApp. Foto: AP / NTB scanpix
Det var store opptøyer i Libanon torsdag kveld og natt til fredag etter at regjeringen foreslo å innføre avgift på samtaler gjort gjennom meldingsapper som WhatsApp. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Statsminister Saad Hariri har gitt samlingsregjeringen 72 timer på å godkjenne reformer som har utløst voldsomme demonstrasjoner i Libanon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De voldsomme demonstrasjonene mot myndighetene i Libanon fortsatte for andre dag på rad fredag og er de største Libanon har sett siden 2015.

I en TV-sendt tale fredag kveld sa statsminister Saad Hariri at han forsto folks sinne og at de ønsket å presse gjennom endringer.

Han ba samlingsregjeringen gi et «tydelig, fast og endelig svar for å overbevise meg, det libanesiske folket og det internasjonale samfunnet om at alle er samstemte om reformene, eller så vil jeg ha noe annet å si».

Hariri ga dem en frist på 72 timer – tre dager – på å gjøre det, uten å direkte true med å trekke seg.

Utenriksminister Gebran Bassil advarte tidligere på dagen at regjeringens avskjed kunne føre til «noe mye verre».

– Lut lei

Demonstrantene protesterer mot regjeringens håndtering av den dype økonomiske krisen i landet, samt mot den politiske eliten som de ser på som korrupt.

Protestene ble utløst av et forslag om å innføre gebyr på meldingstjenester som WhatsApp.

– Vi er her for å be om rettigheter. Landet er korrupt, det er søppel overalt i gatene, og vi er lut lei av alt dette, sier demonstranten Loris Obeid i sentrum av Beirut fredag.

Folk fra alle slags religiøse og politiske bakgrunner har sluttet seg til. De fleste protestene har vært fredelige – men det har også vært utbrudd av vold flere steder.

«Krever regimets fall»

Blant slagordene som nå runger i libanesiske gater, er «Revolusjon» og «Folket krever regimets fall» – et av de populære slagordene fra den arabiske våren i 2011.

Libanon sliter med store økonomiske problemer, gjeld og budsjettunderskudd, og statsminister Hariris samlingsregjering, som inkluderer nesten alle landets partier, vedtok i juli et innstrammingsbudsjett og omfattende reformer.

Da landets telekomminister Mohammad Choucair torsdag kunngjorde at det som et ledd i regjeringens reformarbeid ville bli innført en daglig avgift på 1,8 kroner for samtaler gjennom meldingsapper som WhatsApp og Viber, resulterte det i protester.

Noen titall demonstranter samlet seg i sentrum av hovedstaden Beirut og fikk snart følge av flere. Veier ble sperret, og demonstranter forsøkte å storme nasjonalforsamlingen og flere andre offentlige bygninger.

Choucair trakk forslaget samme kveld, men dette var ikke nok til å dempe demonstrantenes sinne.

Omkom i brann

Natt til fredag ble det satt fyr på barrikader, og i nærheten av Mohammad al-Amin-moskeen i sentrum av Beirut brant to gjestearbeidere inne da flammer spredte seg til flere bygninger.

Store sikkerhetsstyrker ble satt inn og brukte tåregass, men ble møtt av steiner og flasker.

40 medlemmer av sikkerhetsstyrkene er skadd i sammenstøtene, ifølge myndighetene, og flere titall demonstranter er ifølge hjelpeorganisasjoner behandlet for pustevansker som følge av tåregass.

Fredag ble skoler og universiteter stengt.

«WhatsApp-revolusjon»

Libanesiske aviser betegner opptøyene som en «skatte-intifada» og en «WhatsApp-revolusjon».

Libanon har lenge vært overveldet av over 1,5 millioner syriske flyktninger, arbeidsledigheten og korrupsjonen er skyhøy, og levestandarden er synkende for mange.

Også i Tripoli, Saida og Bekaadalen sluttet mange seg til protestene.

Advarer

Innenriksminister Raya al-Hassan kommer imidlertid med en klar advarsel til demonstrantene og understreker at budsjettkutt og reformer må til, uansett hvem som sitter i regjering.

– Dersom denne regjeringen faller, vil en kommende regjering ikke ha noe annet valg, sier hun til det nasjonale nyhetsbyrået NNA.

Det er ventet at Hariris' samlingsregjering i løpet av de kommende ukene vil varsle økte skatter og avgifter i neste års statsbudsjett.

Budsjettkuttene og reformene er en forutsetning for å få tilgang til rundt 100 milliarder kroner som ble lovet til Libanon under Pariskonferansen i april i fjor, for å hindre at landets økonomi bryter sammen under byrdene av krigen i nabolandet Syria.

Personvernpolicy