Forskere foreslår at den mystiske «Planet 9» kan være et sort hull

Flere objekter langt ute i solsystemet oppfører seg ikke slik de burde. De ser ut til å ha blitt påvirket av noe ukjent. Kanskje er det noe svært der ute som gjemmer seg i mørket. Det kan være en superjord eller en fremmed planet som er kastet ut av sitt eget solsystem og fanget opp i en bane rundt sola.

I en artikkel som ikke er fagfellevurdert enda, men som er forhåndspublisert på arcXiv.org, foreslår fysikerne Jakub Scholtz og James Unwin noe enda mer eksotisk. Er Planet 9 kanskje ikke en planet i det hele tatt, men et sort hull fra universets opprinnelse?

Her er det ikke snakk om den typen sorte hull som sluker stjerner og som ble født i en supernova. Den typen sorte hull forskerne foreslår ble i så fall dannet i sekundet etter big bang. De er små og det er matematisk mulig at de eksisterer, men ingen har funnet et enda.

Enorm planet rundt liten stjerne overrasket forskere

LES SAKEN

I den nye artikkelen redegjør de to fysikerne for at et «urhull» på størrelse med en bowlingball kan forklare observerte avvik i banene til objekter bortenfor Neptun.

Langt bortenfor Neptun

Lenge trodde forskerne området bortenfor Neptun var et stort tomrom. Det eneste himmellegemet som var funnet lenger ut var Pluto.

Nå vet forskere at det er en hel del som foregår der ute. Bortenfor Neptun finnes det et belte med over 100 000 isholdige objekter og muligens billioner av kometer, ifølge Store norske leksikon.

Dette kalles Kuiperbeltet, og Pluto er bare en dvergplanet blant flere andre som er en del av beltet. Pluto mistet sin status som «ordentlig» planet da kriteriene ble endret til at en planet må ha ryddet banen sin, slik de andre har. I Plutos bane er det derimot en hel del materiale som kanskje kunne ha blitt til en stor planet en gang. Men slik ble det ikke.

Andre dvergplaneter som er funnet bortenfor Neptun er Eris, som er 27 prosent tyngre enn Pluto og den rare dvergplaneten Haumea som ikke er rund, men elliptisk. Begge har sine egne måner.

Det transneptunske objektet Sedna ble oppdaget i 2003, og det oppfører seg noe merkelig. Det har en veldig langstrakt bane som strekker seg svært langt utenfor Kuiperbeltet. Det ser ut som Sedna er blitt dratt ut av noe . I 2014 oppdaget forskere en dvergplanet med samme type dratte bane.

Oppdaget det mest fjerne objektet i solsystemet

LES SAKEN

Disse er to av flere observerte objekter som har en lang, eliptisk bane langt utenfor Kuiperbeltet som heller 30 grader fra solens ekvator. Det at de heller, og gjør det på samme måte, er spesielt rart. Ifølge enkelte forskere er det liten sannsynlighet for at det er tilfeldig, og at det derfor kan finnes en planet der ute som har spøkt med banene til Sedna og de andre objektene.

Det er oppdaget flere objekter med rare baner som legger turen langt, langt fra solen. De tre små ringene helt i midten representerer Saturn, Uranus og Neptun sine baner. Her kan man tydelig se hvor langt ut den tenkte Planet 9 befinner seg. Illustrasjonen er basert på simuleringene til Konstantin Batygin og Michael Brown. Her ser man hvor de beregnet at Planet 9 går. Foto: nagualdesign

Bruker 10 000-20 000 år på en runde rundt sola

I 2016 la forskerne Konstantin Batygin og Michael Brown frem bevis for hypotesen, publisert i The Astronomical Journal. Ved å bruke matematisk modellering og datasimulasjoner kom de frem til at de avvikende banene til flere transneptunske objekter kan forklares med en planet som er 5 til 15 ganger så massiv som jorda, langt der ute.

For å få et inntrykk av hvor langt ute den ligger så sier det litt at mens Neptun bruker 165 år på å gå en gang rundt sola, så bruker den tenkte Planet 9 mellom 10 000 og 20 00 år på en runde.

Hva om en asteroide var på vei rett mot Jorden?

LES SAKEN

Langt fra alle er overbevist om at det er nødvendig med en slik planet for å forklare de rare banene til de frosne objektene. I en studie som forskning.no skrev om i 2017, trekker forskerne frem at det kan være skjevheter som gjør at det tilsynelatende ser ut til å være et mønster i noe som egentlig like gjerne kan være tilfeldig. Skjevheter som hvor man har lett, når, og hva man ser etter.

Batygin og Brown er derimot nærmest sikre i sin sak, og flere andre er enige i at det er verdt å lete.

Slik ser en kunstner for seg Planet 9. Neptuns bane kan ses som en ring i det fjerne. Foto: Illustrasjon: nagualdesign; Tom Ruen, bakgrunn fra ESO

Et sort hull som er fanget inn?

Så, kan Planet 9 like gjerne være et sort hull?

– Absolutt. Alt vi vet er at det er noe der ute med en masse som seks jordkloder, vi vet ikke hva det er, sier Michael Brown, en av dem som har jobbet med Planet 9 hypotesen, til nettstedet Howstuffworks.com.

–Det kan like gjerne være en seks-ganger-jorden stor hamburger. Fysikken bryr seg ikke om hva massen er laget av.

Et svart hull med en masse fra fem til ti jordkloder ville vært veldig lite, som på størrelse med en appelsin og en bowlingkule. Det kan hypotetisk sett ha blitt fanget opp av solas tyngdekraft og dratt inn i en stor ytterliggårdene bane rundt vårt solsystem.

Det finnes som nevnt ikke bevis for at slike urhull eksisterer, men i den nye artikkelen skriver forskerne om et prosjekt i Polen, Optical Gravitational Lensing Experiment (OGLE). Her søkes det etter objekter ved bruk av gravitasjonell mikrolinsing, altså at lyset bøyes av tyngdekraften til noe massivt.

Forskere hevder Pluto er en planet likevel

LES SAKEN

Seks ganger er det oppdaget veldig korte mikrolinsing-hendelser som varte i mindre enn 0,3 døgn. Det tyder på at det var noe som fór raskt foran en stjerne med en masse på mellom 0,5 og 20 jordkloder. Det kan passe med sorte urhull, selv om det også kan ha vært løsrevne planeter.

James Unwin, en av de to forskerne bak den nye artikkelen, sier til Gizmodo at ved å kun fokusere på at Planet 9 må være en planet så begrenses det eksperimentelle søket.

– Når du begynner å tenke på mer eksotiske gjenstander, som sorte urhull, så tenker du på andre måter. Vi tar til orde for at i stedet for å bare se etter synlig lys, kanskje man også bør se etter gammastråler, eller kosmiske stråler, sier Unwin.

Slik stråling kan i teorien indikere kanten på svarte hull.

Forskere vil fortsette å se etter tegn som kan bekrefte eller avkrefte eksistensen til en eventuell Planet 9, og inntil da, fortsetter jakten.

Referanse:

Jakub Scholtz og James Unwin: «What if Planet 9 is a Primordial Black Hole?». Forhåndspublisering tilgjengelig på arXiv.org, oktober 2019.