Issmelting på Grønland og oppvarmingen av vannet i havet bidrar til stigende havnivå. Bildet viser isberg nær Kulusuk i august. Foto: Felipe Dana / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
FN-rapport viser verre klimaeffekter enn tidligere beregnet
Isen smelter fortere, havet stiger raskere, ekstremvær rammer oftere, og det vil koste enorme summer å beskytte storbyer mot vannmassene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er noen av konklusjonene til FNs klimapanel (IPCC) i en ny spesialrapport om hvordan klimaendringene påvirker verdens hav og isdekte områder. Totalt 6.981 vitenskapelige artikler ligger til grunn for rapporten, som ble publisert onsdag.
De siste årene har forskerne samlet mer data om hvordan klimaendringene påvirker kloden, og de er nå enda sikrere på hvilken vei det bærer.
Hovedfunn fra rapporten fra FNs klimapanel:
* Havnivået stiger 3,66 millimeter per år. Det er 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990.
* Verdens hav har allerede tapt 1–3 prosent av oksygenet i de øvre nivåene siden 1970. Havene vil miste mer ettersom oppvarmingen fortsetter.
* Fra 2006 til 2015 har issmelting fra Grønland, Antarktis og verdens isbreer akselerert. Nå smelter 650 milliarder tonn is per år.
* I de arktiske områdene er snødekket i juni måned mer enn halvert siden 1967, en nedgang på nesten 2,5 millioner kvadratkilometer.
* I Arktis har havisen i september hatt en nedgang på nesten 13 prosent per tiår siden 1979. Årets nivå er det nest laveste som noen gang er registrert. Hvis utslippene fortsetter som i dag, vil det ved slutten av århundret være 10–35 prosents risiko hvert år for at havisen vil være fullstendig borte i september.
* Sjødyrbestanden vil trolig minke med 15 prosent, og fiske ventes å avta med 21–24 prosent i løpet av dette århundret på grunn av klimaendringer.
* For første gang sier det internasjonale klimapanelet at enkelte øystater sannsynligvis vil bli ubeboelige.
Havet blir varmere
FNs klimapanel beregner at havene har absorbert drøyt 90 prosent av den globale oppvarmingen som skyldes utslipp fra fossilt brensel. Som følge av dette har havet blitt varmere, surere og mindre salt.
I år 2100 kommer havet til å ta opp to til fire ganger mer varme enn hva det har gjort fra 1970 og fram til i dag – såfremt den globale oppvarmingen begrenses til maksimum to grader over førindustrielt nivå.
Hvis utslippene overstiger dette, kan det handle om fem til sju ganger så mye varme.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBakgrunn: Saudi-Arabia forsøkte å stanse kriserapport om global oppvarming
Økosystemene forstyrres
Som følge av at havet blir varmere og CO2-utslippene gjør vannet surere, har viktige økosystemer i havet blitt forstyrret. Det fører blant annet til mindre omløp i vannet, slik at syreinnholdet og næringstilgangen minsker.
Mattilgangen fra grunne havområder i tropiske strøk vil kunne minske med 40 prosent innen år 2100 fordi havet blir varmere og surere, ifølge rapporten.
Isdekket og isbreene rundt omkring i verden smelter, noe som bidrar til at havet stiger. Globalt sett har havnivået steget med cirka 16 centimeter på 1900-tallet. Nå stiger havet ifølge rapporten mer enn dobbelt så raskt, 3,6 millimeter per år, og takten ser ut til å øke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIPCC anslår at havnivået vil ha økt med 30–60 centimeter innen år 2100, forutsatt at mennesket iverksetter drastiske tiltak for å minske utslippene av drivhusgasser. Hvis utslippene fortsetter å øke, kan havnivået stige med opptil 110 centimeter før århundreskiftet.
Artikkelen fortsetter under annonsenVerdens to isdekte områder, Grønland og Antarktis, har mistet i snitt over 430 millioner tonn masse årlig siden 2006. Dette er den viktigste årsaken til at havet stiger.
Også isbreene smelter. De som ligger i relativt lave områder, som i Alpene, Kaukasus og Norge, vil kunne miste over 80 prosent av den nåværende massen innen 2100, ifølge rapporten..
Eksperter: Deler av isbre på Mont Blanc i ferd med å kollapse
Permafrosten tiner
Temperaturen i områdene med permafrost har økt til rekordhøye nivåer fra 1980-tallet og fram til i dag. Permafrosten kommer høyst sannsynlig til å være utsatt for en omfattende tining i løpet av dette århundret, fastslår klimapanelet.
Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader, kommer rundt 25 prosent av permafrosten ned til 3–4 meters dyp til å tine. Hvis ingenting blir gjort, og utslippene av drivhusgasser fortsetter å øke kraftig, kommer rundt 70 prosent av permafrostens overflate til å gå tapt. Når permafrosten tiner, frigjøres store mengder av den kraftige drivhusgassen metan, som igjen setter fart på den globale oppvarmingen.
