Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Desperate mellomamerikanske familier blir nektet retten til beskyttelse og asyl, mener generalsekretær Jan Egeland. Militærstyrker, piggtrådgjerder og grensemurer tvinger stadig flere tilbake til usikkerhet, hevder han.
– Langs migrantruten fra San Salvador til Tapachula i Mexico har jeg møtt menn, kvinner og barn som har flyktet fra mord, trusler, tortur og seksuell vold. Deres historier minner om de jeg hører i krigssoner, men likevel blir de møtt av stengte grenser og kutt i støtten til hjelpearbeidet av deres nabo i nord, USA, sier han.
I fjor ble 10.500 mennesker drept nord i Mellom-Amerika. Nær 700.000 sentralamerikanere er internt fordrevet i sine hjemland.
Egeland viser til at antall asylsøknader fra nordlige områder i Mellom-Amerika kan sammenlignes med land i krig. Honduranere, guatamalere, salvadoranere og mexicanere er blant nasjonalitetene som lå på topp-ti-listen for asylsøknader i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHumanitære organisasjoner opplever at det er lite midler. Dessuten er den internasjonale støtten ofte øremerket til utviklingsarbeid eller katastroferespons.
Egeland etterlyser en FN-ledet nødhjelpsplan som kan mobilisere mer pengestøtte og forbedre koordineringen av nødhjelpsarbeidet.
– USAs kutt i bistand til program som skal sikre utdannelse, arbeid og lokale fredsprosesser er fryktelig ødeleggende. Dette kommer bare til å resultere i at enda flere mennesker flykter nordover, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÅ flykte eller å dø er det eneste valget som står igjen for mange tusen mennesker i disse områdene, påpeker Egeland.
– Vi må kalle en spade for en spade. USA og en rekke europeiske land gravlegger nå den eldgamle retten til å søke asyl for medmennesker på flukt for sine liv, sier generalsekretæren.
Forrige uke inngikk USA en asylavtale med El Salvador. Migranter som vil søke asyl i USA, må nå gjøre det i El Salvador i stedet. Avtalen har fått mye kritikk for at man ignorerer sikkerheten til mennesker som flykter fra vold.
Naturkatastrofer øker også behovet for humanitær hjelp. Mange samfunn opplever dessuten problemer med væpnede gjenger som driver utpressing, menneskehandel, barnerekruttering og seksuell og kjønnsbasert vold.
