Norges FN-valgkamp drar seg til

Statsminister Erna Solberg (H) i sikkerhetsrådssalen hos FN i New York, hvor Norge håper på å få en plass i 2020–21. Salen er tegnet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg (1882-1961). Denne uken er Solberg og andre norske toppolitikere tilbake i New York, blant annet for å fronte valgkampen. Bildet ble tatt i fjor. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix.
Statsminister Erna Solberg (H) i sikkerhetsrådssalen hos FN i New York, hvor Norge håper på å få en plass i 2020–21. Salen er tegnet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg (1882-1961). Denne uken er Solberg og andre norske toppolitikere tilbake i New York, blant annet for å fronte valgkampen. Bildet ble tatt i fjor. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix.

Kampen om et norsk sete i FNs sikkerhetsråd har kostet over 23 millioner kroner og en intens diplomatisk innsats. Den neste uken blir svært viktig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er klart for FNs høynivåuke i New York og statsledere fra hele verden strømmer til den amerikanske storbyen. Dermed kan Norge sette inn støtet i en av sine viktigste diplomatiske satsinger for tiden: valgkampen for å sikre et sete i FNs sikkerhetsråd.

– Den viktigste målsettingen for Norges delegasjon i år, er å sikre tilstrekkelig støtte blant FNs medlemsland for Norges kandidatur for perioden 2021-22. Valget finner sted i juni 2020, skriver Utenriksdepartementet i sin oversikt over hovedprioriteringer foran høynivåuken.

På plass i New York den neste uken er både statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), flere andre statsråder og kronprins Haakon

Foruten valgkampen, skal Norge også blant annet jobbe for å styrke FNs arbeid for å løse konflikter, styrke menneskerettighetene og arbeidet for å forebygge og respondere på humanitære kriser.

Les også: FN nekter «slemme» land taletid på klimatoppmøte – får norsk støtte

– Snakker alltid om det

Men kampen om setet i sikkerhetsrådet blir altså det viktigste. Norge konkurrerer mot Canada og Irland, og målet er å hanke inn flest stemmer blant FNs 193 medlemsland. I generalforsamlingen teller hver stemme likt, noe som betyr at miniputtstaten Tuvalu blir like viktig som supermakten USA.

Sikkerhetsråd-valgkampen har vært langt framme på agendaen når norske politikere og kongelige har vært på reise den siste tiden.

– Det er klart at dette er en av de tingene vi alltid snakker om når vi møter andre land. Og noen av disse landene har signalisert støtte til oss tidligere. Andre har ikke, så valgkamp er det alltid, sa statsminister Erna Solberg til NTB før hun dro til øystaten St. Lucia i juli.

Der skulle hun møte 14 karibiske land for å drøfte hav, klima og Venezuela – og selvsagt Norges drøm om en plass i Sikkerhetsrådet.

Hvorfor?

Men hvorfor er det egentlig så viktig med en plass i sikkerhetsrådet? UD skriver følgende:

«Gjennom en plass i Sikkerhetsrådet vil regjeringen ivareta nasjonale og globale interesser ved å:

* fremme FN, folkeretten og den multilaterale orden

* bidra til å forebygge, dempe og løse krig og konflikt

* vise ansvar og styrke forholdet til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.»

Kostbart

Så langt har Norge brukt 23 millioner kroner direkte på valgkampen, ifølge et dokument UD publiserte i begynnelsen av måneden.

Det er trolig knyttet enda større kostnader til kampanjen siden lønn og andre kostnader for fast ansatte i departementet og ved utenriksstasjonene ikke er inkludert i Utenriksdepartementets oversikt.

Den tyngste utgiftsposten i kampanjen har hittil vært ekstratildeling til reiser og representasjon til utvalgte utenriksstasjoner, som blant annet FN-delegasjonen i New York. Til dette er det brukt i alt 8,2 millioner kroner.

15 plasser

Det var tilbake i 2007 at Norge formelt lanserte sitt kandidatur til FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22. Kampanjen for kandidaturet startet i 2016, men ble offisielt lansert i juni 2018.

Nå nærmer altså den langdryge prosessen seg altså slutten.

FNs sikkerhetsråd har 15 plasser. Av dem er fem forbeholdt de faste medlemmene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, mens de øvrige ti går på omgang. Sist gang Norge hadde en plass rundt bordet, var i 2001-2002.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden