Salomonøyene vender Taiwan ryggen

Salomonøyene er det sjette landet som har brutt med Taiwan siden Tsai Ing-wen ble valgt til president i 2016. Bare 16 land har fortsatt diplomatiske forbindelser med øya som tidligere var kjent som Formosa, og som formelt heter Republikken Kina.

Det var en fredelig pro-taiwansk demonstrasjon i øystaten i Stillehavet etter at nyheten ble kjent. I hovedstaden Honiara var politiet synlig til stede da en liten gruppe – noen med taiwanske flagg – samlet seg ved Taiwans ambassade da flagget ble firt for siste gang mandag.

– Gjenspeiler ikke folkets ønsker

Mange i Salomonøyene ser på den diplomatiske helomvendingen som et forsøk fra enkelte i den politiske eliten til å pleie sine egne interesser.

– Dette er presset gjennom av noen få parlamentarikere, støttet av påvirkning utenfra. Det gjenspeiler ikke det folket i landet ønsker, sier en mann til nyhetsbyrået AFP i hovedstaden Honiara.

Den velstående kinesiskættede befolkningen i øystaten har lenge vært uglesett og har flere ganger vært utsatt for vold fra ukontrollerte folkemengder. Tirsdag holdt mange kinesiskeide butikker stengt, med vissheten om at 36 år med diplomatiske forbindelser med Taiwan var over.

Bruddet innebærer også stans i en rekke taiwanske bistandsprosjekter, og 125 øyboere som studerer i Taiwan, får inndratt sine stipender og må vende hjem.

– Det er trist at samarbeidsprosjekter må avsluttes uten at de er fullført, og det er et tap for folket på Salomonøyene, sier Tsai Ing-wen, som «sterkt beklager og fordømmer» beslutningen om å bytte side.

Uoffisielle bånd

Taiwan ligger rundt 180 kilometer øst for kysten av Folkerepublikken Kina, som mener Taiwan er en del av Kina. I praksis har øya fullt indre selvstyre, men den har ikke erklært seg uavhengig. Mens bare noen få land har diplomatiske forbindelser med Taiwan, er det mange som har uoffisielle bånd til øystaten.

– Det er ingen tvil om at Salomonøyene er en viktig fjær i hatten for Kina i den diplomatiske tautrekkingen med Taiwan, men jeg tror ikke nødvendigvis at flere land vil følge etter, sier Australias tidligere toppdiplomat på Salomonøyene, James Batley.

Norge stemte i 1971 for å la Folkerepublikken Kina ta over Kinas plass i FN, en plass som fram til da hadde vært holdt av Taiwan.