HRW: Kriminelle nettverk truer regnskogforkjempere i Brasil

Regnskogen voktes av bevæpnede menn som har fått beskjed om å holde regnskogforkjempere borte. Foto: Leo Correa / AP / NTB scanpix
Regnskogen voktes av bevæpnede menn som har fått beskjed om å holde regnskogforkjempere borte. Foto: Leo Correa / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avskogingen av Amazonas drives i stor grad av kriminelle nettverk som bruker vold og trusler mot dem som prøver å stoppe dem, kommer det fram i en ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De kriminelle nettverkene har den logistiske kapasiteten til å koordinere en utvinning i stor skala, bearbeide og selge tømmer, samtidig som de plasserer ut væpnede menn til å skremme, og i noen tilfeller drepe, de som ønsker å beskytte regnskogen, kommer det fram i en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW).

– Situasjonen blir bare verre under president Bolsonaro, hvor hans angrep på landets miljøorganisasjoner utsetter de som bor i regnskogen for en mye større fare, sier fungerende miljø- og menneskerettighetsdirektør Daniel Wilkinson i en pressemelding.

300 drap på ti år

Ifølge HRW har det vært 28 drap, fire drapsforsøk og 40 tilfeller av drapsforsøk tilknyttet regnskogen som organisasjonen mener det foreligger troverdige beviser for at de som står bak er tilknyttet ulovlig avskoging. De fleste av hendelsene skal ha skjedd de siste fem årene. Noen av ofrene var miljøagenter, mens de fleste var urfolk eller andre beboere i regnskogen som meldte fra om den ulovlige avskogingen til myndighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalt har det ifølge tall fra den veldedige organisasjonen Pastoral Land Commission (CPT), som også Brasils justisminister viser til, vært 300 drap det siste tiåret i forbindelse med konflikter om bruk av land og ressurser i Amazonas.

Etterforskes ikke

Kun 14 av de 300 drapene registrert av CPT havnet i retten. Av de sakene HRW har sett på, gikk to av 28 drapssaker til retten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette skyldes i stor grad politiets manglende etterforskning. Lokalt politi, som erkjenner svikten, sier det er fordi drapene finner sted i avsidesliggende områder. Likevel dokumenterte Human Rights Watch alvorlige unnlatelser i etterforskningen av drap som skjedde i byer, ikke langt fra politistasjoner, inkludert unnlatelse av obduksjon, skriver organisasjonen.

Ingen av drapstruslene HRW har sett på gikk til retten i et land hvor enkelte steder nekter å registrere saker om trusler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I minst 19 av de 28 drapene ble det utrettet trusler mot ofrene eller deres samfunn før angrepene. Hadde myndighetene etterforsket truslene kunne drapene muligens ha vært avverget, skriver HRW.

Organisasjonen har intervjuet over 170 personer i forbindelse med den nye rapporten.

Doblet avskoging

FN avholder 23. september et møte i New York for å diskutere hvordan man globalt kan kjempe mot klimaendringene. Som deres bidrag forpliktet Brasil seg i 2016 til å få bort ulovlig avskoging av Amazonas innen 2030.

Men i løpet av Jair Bolsonaros første åtte måneder som president, har avskogingen nesten doblet sammenlignet med samme periode i 2018, ifølge offisielle tall HRW refererer til.

August var den fjerde måned på rad avskogingen i Brasil økte sammenlignet med året før, ifølge statistikk fra Brasils romforskningssenter INPE.

Regjeringen i Norge har holdt tilbake 300 millioner kroner i regnskog-støtte, og Bolsonaro har svart med å beskylde Norge for hvaldrap og sagt at pengene heller kan gå til skogplanting i Tyskland.