Hundretusener markerte katalansk nasjonaldag i Barcelona
Hundretusener av katalanske separatister fylte onsdag Barcelonas gater. Men separatistbevegelsen er splittet, og frammøtet var langt lavere enn i fjor.
Om lag 600.000 mennesker deltok i markeringen som ble holdt i forbindelse med «Diada», dagen som katalanske separatister regner som sin nasjonaldag, og som markerer at Spania tok kontroll over Barcelona i 1714. I fjor deltok en million mennesker i markeringen.
Frammøtet onsdag var trolig en skuffelse for arrangørene som hadde satt opp hundrevis av busser for å kjøre deltakere til Barcelona.
En nylig meningsmåling i Catalonia viser at 48,3 prosent av de spurte er imot uavhengighet, mens 44 prosent er for.
Mange som ønsker at Catalonia forblir en del av Spania, har de siste årene holdt seg unna markeringen.
Høyesterettsdom
Det er nå få uker til spansk høyesterett skal ta en avgjørelse i saken mot de tolv separatistlederne som ble fengslet etter uroen høsten 2017. De er tiltalt for blant annet oppvigleri etter at katalanske regionsmyndigheter avholdt en folkeavstemning og erklærte uavhengighet, noe som fikk den spanske regjeringen til å sette Catalonias selvstyre midlertidig til side.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBlant dem som risikerer å bli dømt for oppvigleri, er Catalonias tidligere visepresident Oriol Junqueras, som aktoratet krever skal dømmes til 25 års fengsel.
Les også: FIFA-delegasjon til Iran for å bane vei for kvinnelige tilskuere
(Saken fortsetter under)
Konfrontasjon eller dialog?
Samtidig har de to viktigste separatistpartiene som deler makten i Catalonia, ikke vært i stand til å bli enige om hvordan kampen for selvstendighet skal føres videre.
Partiet til den katalanske regionspresidenten Quim Torra, Sammen for Catalonia, har tatt til orde for konfrontasjon med Madrid, mens Junqueras' venstreorienterte parti ERC ønsker dialog med den spanske regjeringen, som er mindre fiendtlig til separatistene etter at sosialistene fikk regjeringsmakten sommeren 2018.
Mange katalanske politikere som ønsker uavhengighet, flyktet fra landet etter uroen i 2017, deriblant den tidligere regionspresidenten Carles Puigdemont, som nå har base i Belgia.