Innbyggerne i utbryterrepublikken Abkhasia går til urnene:Presidentvalget bare fem land vil anerkjenne

Bilde fra valget i Abkhasia i 2011.
Bilde fra valget i Abkhasia i 2011. Foto: AFP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag avholder utbryterrepublikken Abkhasia presidentvalg. Valget fordømmes av Norge og det internasjonale samfunnet. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opptakten til presidentvalget var av det dramatiske slaget, da kandidaten som av mange var regnet som favoritt til å vinne ble akutt syk og havnet på sykehus i april i år. Kvikksølvforgiftning, mente opposisjonen. Matforgiftning, hevdet myndighetene.

Uansett hva som rammet Aslan Bzhania (56) endte det med at den populære opposisjonspolitikeren måtte trekke seg i juni, og at valget ble utsatt med flere måneder.

I dag går innbyggerne i Abkhasia til urnene for å stemme over hvem som skal være utbryterrepublikkens nye president - elleve år etter at republikken erklærte sin uavhengighet fra Georgia.

Et FN-kart viser Georgia - samt de okkuperte utbryterrepublikkene Abkhasia (grønt) og Sør-Ossetia (lilla).
Et FN-kart viser Georgia - samt de okkuperte utbryterrepublikkene Abkhasia (grønt) og Sør-Ossetia (lilla).

Den forrige valgrunden, 25. august, endte med at ingen av de ni kandidatene klarte å sikre de nødvendige 50 prosent av stemmene. Dermed ble det duket for en ny runde for de to kandidatene som sikret seg flest stemmer: Sittende president Raul Khajimba og opposisjonskandidaten Alkhas Kvitsinia, som ble nominert da Bzhania måtte trekke seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge har erklært seg som ivrige forkjempere for et selvstedig Abkhasia, og begge ønsker å opprettholde de nære båndene til Russland.

Noe annet ville være utenkelig.

Uten russisk hjelp kan nemlig ikke Abkhasia overleve, skrev avisen The New York Times i forkant av valget for åtte år siden. Situasjonen har ikke blitt noe lettere for de omlag 240.000 innbyggerne i nasjonen siden den gang.

Les også: Gatelangs i et land som ikke finnes

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Strategisk plassering

Det er ikke lett å oppdage Abkhasia på et kart, der det ligger inneklemt ved østbredden av Svartehavet mellom Georgia og Russland. Lengst i sør, en liten kystslette som derfra smalner av mot Russland i nord, avgrenset av majestetiske Kaukasus sine tinder og bratte sørskråninger. Vegetasjonen er frodig - og langs kysten dyrkes både tobakk, te, sitrusfrukt og vindruer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer om Abkhasia

Abkhasia ligger i Kaukasus, nordvest i Georgia mot Svartehavet. Regionhovedstad er Sukhumi.

i 1810 ble regionen innlemmet i det russiske riket og det ble en sterk russisk innvandring. Masseopprør mot det russiske styret førte til utvandring til Tyrkia, hvor det finnes en abkhasisk minoritet.

I perioden mellom 1922 og 1930 ble Abkhazia regnet som en egen unionsrepublikk innenfor Sovjetunionen, men i 1931 ble landet overført til Georgia.

– Det var Stalin som ga Abkhasia til Georgia, ikke Gud, uttalte daværende utenriksminister i Abkhasia Sergej Sjamba til Dagsavisen i 2008.

Etter Sovjetunionens kollaps i 1991, erklærte georgiske myndigheter at Abkhasia burde forbli en del av den nylig uavhengige republikken Georgia. Abkhasiske nasjonalister erklærte imidlertid regionen for uavhengig etter en kort og brutal krig der flere tusen mennesker mistet livet, og nærmere en kvart million mennesker, først og fremst etniske georgiere, ble tvunget på flukt.

15 år etter brøt det ut krig mellom Georgia og Russland i august 2008 om utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia.

Resultatet var at Georgia mistet kontroll over sine tidligere landområder, som utgjør 20 prosent av territoriet, mens Russland anerkjente dem som uavhengige stater og trosset internasjonale protester ved å utplassere tusener av soldater der.

I løpet av de 11 årene som har gått, har Sør-Ossetia endt opp som fullstendig isolert, mens mange i Abkhasia fortsatt drømmer om å bli internasjonalt anerkjent.

– Menneskerettighetssituasjonen for befolkningen i de to områdene er vanskelig. I særlig grad rammer dette de få etniske georgierne som fortsatt lever der. Det er viktig at internasjonale humanitære aktører og menneskerettighetsmekanismer får uhindret tilgang til de to områdene, skriver norsk UD om Abkhasia og Sør-Ossetia.

På grunn av okkupasjonen av de to områdene, har Georgia nå 293.000 internt fordrevne flyktninger, ifølge 2018-tall fra FN.

Georgias drøm er at disse en gang skal få vende hjem.

En gang var Abkhasia og hovedstaden Sukhumi et populært ferieområde for den politiske og kulturelle eliten i Sovjetunionen.

Og en gang levde de ulike folkegruppene fredelig sammen, side om side.

I dag er den autonome republikken preget av sørgelig forfall og indre uroligheter - og et nådeløst piggtrådgjerde som forsøker å gjøre en stiplet grense på et kart om til en fysisk grense mot Georgia, som tapte kontrollen over landområdet da det brøt ut krig mellom Georgia og Russland i august 2008. (Se mer i faktaboks.)

Plasseringen gjør det 8600 kvadratkilometer store området fortsatt strategisk viktig for den russiske bjørnen i nord.

I dag befinner det seg rundt 3.500 russiske soldater og 1.500 grensevakter i Abkhasia. Det meste av drivstoff og mat blir importert av russiske selskaper, og det er Russland som sørger for at republikkens pensjonister får sin pensjon, tilsvarende 70 kroner i måneden, de fleste innbyggerne i Abkhasia har nemlig skaffet seg russisk pass og er dermed per definisjon russiske statsborgere. Valutaen som brukes er den russiske rubelen. Republikken har riktignok også sin egen valuta, abkhasisk apsar, men den er i praksis bare for samlere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Voldelig konflikt i indonesiske Papua eskalerer: – Noe har gått galt

Fordømmer valget

Russland ser på seg selv som garantist for Abkhasias sikkerhet og selvstendighet. Georgia ser på Russland som okkupant.

Derfor fordømmer Georgia presidentvalget og kaller det et narrespill.

– Det georgiske utenriksdepartementet anser det såkalte presidentvalget i den okkuperte regionen Abkhasia som nok en ulovlig handling rettet mot Georgias selvbestemmelsesrett og territoriale integritet, sier Georgias ambassadør til Norge, Maia Kipshidze, til ABC Nyheter.

Hun peker på at flere hundre tusen innbyggere, i all hovedsak etniske georgiere, har måttet flykte fra Abkhasia på grunn av etnisk rensing – og mener det vil være umulig å gjennomføre frie, lovlige valg så lenge en okkupasjonsmakt har kontrollen.

– Det er åpenbart at dette valget er nok et fåfengt forsøk på å legitimere den etniske rensingen, den pågående ulovlige okkupasjonen, og at dette er nok et skritt i retningen av en reell annektering av Abkhasia-regionen, sier Kipshidze.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Synet deles av de fleste av verdens land, deriblant Norge:

– De okkuperte områdene i Georgia må ikke bli glemt. Elleve år etter står russiske tropper fortsatt på georgisk jord og konflikten forblir uløst. Vi vil igjen oppfordre Russland til å etterleve våpenhvileavtalen fra august 2008 og trekke sine styrker ut av Georgia, uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide i sommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Russisk sinne etter at georgisk programleder langet ut mot Putin

Russisk støtte

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov mener imidlertid at prosessen med å anerkjenne Abkhasia internasjonalt er umulig å stoppe. Russiske myndigheter trekker ofte paralleller til Kosovo, og mener det er hyklersk av Vesten å anerkjenne Kosovo som egen nasjon, men ikke Abkhasia.

Russisk militærøvelse i Abkhasia, august 2018. Foto: Reuters / NTB scanpix.
Russisk militærøvelse i Abkhasia, august 2018. Foto: Reuters / NTB scanpix.

– Abkhasia har vist at de er en demokratisk stat, jeg er trygg på at prosessen er irreversibel, sier Lavrov ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til Russland anerkjennes Abkhasia kun av Nicaragua, Venezuela, Syria og stillehavsnasjonen Nauru på 21 kvadratkilometer.

Ifølge den russiske avisen Kommersant skal Naurus anerkjennelse ha kommet etter et møte med russiske tjenestemenn, der den lutfattige stillehavsnasjonen ba om 50 millioner dollar for å gjennomføre «nødvendige sosiale og økonomiske prosjekter.»

En annen mikronasjon i Stillehavet, Vanuatu, trakk sin anerkjennelse av Abkhasia i 2013.

Ettersom Abkhasia av de fleste land i verden ansees for å være en del av Georgia, har få uavhengige observatører fulgt valget. Forrige valgrunde, den 25. august, hadde observatører fra Russland og dets allierte, Venezuela og Nicaragua. I tillegg deltok en representant for det tyske høyrepopulistiske partiet AfP og observatører fra andre utbryterregioner som Sør-Ossetia, Nagorno-Karabakh og Transnistra - samt Donetsk og Luhansk i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle erklærte at valget gikk riktig og demokratisk for seg.

Les også: Nauru - Foreldrene deres var rikest i verden

Kriminalitet, korrupsjon og reformer

Abkhasias daværende president Sergej Bagapsj stemmer under valget i 2009. Foto: Reuters/NTB scanpix
Abkhasias daværende president Sergej Bagapsj stemmer under valget i 2009. Foto: Reuters/NTB scanpix

Uavhengighet har ikke vært det dominerende tema i dette presidentvalget, skriver Rejeanne Lacroix i nettsiden Fair Observer. Ifølge Lacroix har det i stedet dreid seg om kriminalitet, korrupsjon og behovet for konstitusjonelle reformer.

– Korrupsjonen har ikke forsvunnet, og jeg tror aldri den kommer til å forsvinne. Men vi må forsøke å minimere den så mye som mulig, sa sittende president Raul Khajimba i sin valgkamp.

Abkhasierne flest håper vinneren av presidentvalget vil bygge ut en nærmest ikke-eksisterende infrastruktur og sørge for et mer stabilt byråkratisk system, som for eksempel politi.

Dessuten er arbeidsledighet og lav lønn fortsatt et alvorlig problem.

Ifølge georgiske kilder ligger arbeidsledigheten i Abkhasia på mellom skyhøye 40 og 70 prosent. Til sammenligning er den 12,67 prosent i Georgia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

27 år etter at de første gang krevde selvstendighet, har innbyggerne mistet troen på sine egne politikere og håpet om at ting vil bli bedre.

Den nasjonale stoltheten fikk også et skudd for baugen i fjor, da komponisten til Abkhasias nasjonalsang ble arrestert for seksuelle overgrep mot barn.

«Hvordan skal vi noen gang kunne høre på nasjonalsangen vår nå», var spørsmålet flere innbyggere stilte seg i sosiale medier.

En ung gutt feirer ettårsdagen til den russiske anerkjennelsen av Abkhasia som selvstendig nasjon. Russland anerkjente Abkhasia i 2008. Bildet er fra hovedstaden Sukhumi i 2009. Foto: AP / NTB scanpix.
En ung gutt feirer ettårsdagen til den russiske anerkjennelsen av Abkhasia som selvstendig nasjon. Russland anerkjente Abkhasia i 2008. Bildet er fra hovedstaden Sukhumi i 2009. Foto: AP / NTB scanpix.

Russland har skrudd av pengekranen

I et intervju med Estlands International Centre for Defence and Security sier den uavhengige politiske journalisten Dmitri Belyi fra Abkhasia at innbyggerne i Abkhasia er trøtte, skuffet, og at de har begynt å miste håpet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De tror ikke lenger at politikerne er i stand til å forbedre situasjonen. Halvparten av opposisjonen har i tillegg allerede vært i maktposisjoner før - uten at det førte til noen forandring, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter det han karakteriserer som en gullalder i perioden 2009 til 2012, der det ble bygget og investert mye i utbryterrepublikken, har Russland nå skrudd til pengekranen betraktelig.

– Under de to foregående presidentene ga Russland 32 milliarder rubler (omlag 4,4 milliarder norske kroner) til Abkhasia. Men i løpet av de fire årene som har gått siden Raul Khajimba ble president, har hjelpen blitt kuttet til bare fem milliarder rubler (omlag 685 millioner norske kroner), forteller Belyi.

En kvinne slapper av på stranden ved Svartehavet på russisk side av grensen til Abkhasia under en internasjonal fotballturnering i Sotsji i juni 2017. Foto: AFP / NTB scanpix.
En kvinne slapper av på stranden ved Svartehavet på russisk side av grensen til Abkhasia under en internasjonal fotballturnering i Sotsji i juni 2017. Foto: AFP / NTB scanpix.

Konsekvensen er at Abkhasia har blitt merkbart fattigere i løpet av de siste årene. Det vises blant annet langs sjøpromenaden i Sukhumi, hvor det for få somre siden var fullt av turister og festivitas - men hvor det nå er betydelig roligere. Flere store bygg står også tomme, kort tid etter at de ble satt opp. Forfallet er vanskelig å lukke øynene for. Kulehull i fasadene er fortsatt ikke noe uvanlig syn, selv så mange år etter den blodige krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Etter 2014 har de russiske pengene blitt spyttet inn i Krim og Syria i stedet. I tillegg ble store summer brukt på OL i Sotsji. Etter at Russland annekterte Krim er ikke Abkhasia lenger like strategisk viktig for Russland. Krim har blitt porten til Svartehavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge Belyi har mange forlatt Abkhasia for å søke lykken andre steder. De fleste til Russland. Han anslår dagens innbyggertall til å være nærmere 180.000 enn det offisielle tallet på 240.000.

Les også: Zurabisjvili valgt til Georgias første kvinnelige president

Ugjennomtrengelige piggtrådgjerder, med barberblad, er satt opp langs grensen til Abkhasia og Sør-Ossetia. Det er ikke uvanlig at russiske soldater om natten flytter denne «grensen» lenger inn på georgisk område. Dette skaper store problemer for flere etniske georgiere, som plutselig kan våkne opp på okkupert side. Foto: Amnesty.
Ugjennomtrengelige piggtrådgjerder, med barberblad, er satt opp langs grensen til Abkhasia og Sør-Ossetia. Det er ikke uvanlig at russiske soldater om natten flytter denne «grensen» lenger inn på georgisk område. Dette skaper store problemer for flere etniske georgiere, som plutselig kan våkne opp på okkupert side. Foto: Amnesty.

Lokker med gulrot og ikke pisk

I et forsøk på myk tilnærming har Georgia de siste årene innført en rekke sosiale tilbud for abkasere og ossetere. Dermed kan minoritetene trygt dra til Georgia for gratis helsehjelp. For georgiere andre veien er det verken like lett eller trygt.

På grunn av okkupasjonen har Georgia nå 293.000 internt fordrevne flyktninger, ifølge 2018-tall fra FN. Georgias drøm er at disse en gang skal få vende hjem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Belyi tror ikke det vil skje noen reelle forandringer i Abkhasia på minst 20 år, når neste generasjon engang overtar. En generasjon som ikke er så nært knyttet til krigen som dagens makthavere.

– Vi burde ha bygget landet etter at vi vant krigen i 1993. Da hadde vi patriotismen og viljen. Vi burde ha plassert folk i posisjoner basert på deres kvalifikasjoner, ikke på grunn av deres innsats i krigen. Vi burde ikke ha delt ut eiendommer til høyre og venstre bare fordi de kjempet for oss, reflekterer Belyi.

– Forvist til evig krise

Også den abkhasiske redaktøren og journalisten Inal Khashig i den kaukasiske nettavisen JAM News mener at utviklingen har gått i gal retning.

– De gylne løftene om å gjøre Abkhasia til et kaukasisk Sveits har kanskje fungert i tidligere valg, men det vil ikke fungere denne gang, skriver han i en kommentar i JAM News.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener at det koster et sted mellom tre og fire millioner amerikanske dollar å drive en suksessfull valgkamp i utbryterrepublikken. Disse pengene må komme fra noen, sier han.

– Videre trenger du å plassere personer som støtter deg på partikontorer både i byene og på landsbygda. Folk som er villige til å drive kampanje for deg og som på valgdagen vil motivere velgerne til å oppsøke valglokalene for å støtte ditt kandidatur. Noen ganger med lokkemidler, andre ganger med trusler.

Abkhasias president Raul Khajimba (venstre) er favoritt til å vinne dagens presidentvalg og sitte i en ny periode. Her er han fotografert sammen med Russlands president Vladimir Putin 21. november 2018. Foto: AP / NTB scanpix.
Abkhasias president Raul Khajimba (venstre) er favoritt til å vinne dagens presidentvalg og sitte i en ny periode. Her er han fotografert sammen med Russlands president Vladimir Putin 21. november 2018. Foto: AP / NTB scanpix.

Ifølge Khashig vil den som vinner valget imidlertid raskt innse at han er vingeklippet og ute av stand til å gjennomføre det han lovet.

– Han ønsker kanskje å gjøre det, men reformer koster enorme mengder penger, vilje og tålmodighet. Og de som har støttet deg underveis, med penger og valgkamp, ønsker å mele sin egen kake, sier han og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slik er realiteten. De har investert i en veldig lukrativ business. De har investert i presidentvalget. Med det valgsystemet vi har er Abkhasia forvist til en evig krise uten noen vei ut.

I den første valgomgangen deltok 56 prosent av velgerne. Sittende president Raul Khajimba fikk da 24,83 prosent av stemmene, mens opposisjonskandidaten Alkhas Kvitsinia fikk 22,91.

Det er ventet at det er Khajimba som vinner kveldens andre valgrunde, og som blir sittende i fem nye år.

Les også: Akarmara: Den sovjetiske spøkelsesbyen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Glad for norsk støtte

Georgias ambassadør til Norge, Maia Kipshidze, er glad for at Norge så tydelig har tatt Georgias parti i konflikten.

– Det er helt essensielt for Georgia å vite at vi ikke står alene, men har støtte fra det internasjonale samfunnet. Det er også viktig fordi det kan hindre en ytterligere tilspissing av situasjonen, sier Kipshidze til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun håper det internasjonale samfunnet vil fortsette å understreke viktigheten av å få til en fredelig løsning på konflikten, og at Russland vil etterleve våpenhvileavtalen fra august 2008 og trekke sine styrker ut av Georgia, slik at internasjonale sikkerhetsaktører og menneskerettighetsmekanismer får uhindret tilgang til Abkhasia og regionen georgiere kaller Tskhinvali, men som vi kjenner som Sør-Ossetia.

Kipshidze tror sterkt på at det vil være mulig å løse konflikten, dersom velviljen fra begge sider er tilstede.

– Jeg mener bestemt at folk på begge sider av okkupasjonslinjen har rett til og ønsker å leve i fred og fordragelighet. Der det finnes velvilje, finnes det også forutsetning for suksessfull dialog, sier Kipshidze - og avslutter:

– Både naboer og venner kan noen ganger ha forskjellige verdier og syn på ting, men det trenger ikke bety krig. De kan fortsatt snakke sammen, de kan fortsatt være gode venner. Vi gjør det vi kan for å løse denne konflikten fredelig. Det kan ikke finnes noe alternativ til fred.