Erklært norske statsborgere skyldige før domTyrkias utenriksminister langer ut mot Norge og påståtte PKK-sympatisører
Til tross for at den norske utenriksministeren mente man hadde hatt ærlige diskusjoner, langet tyrkiske Mevlüt Çavuşoğlu ut mot Norge og konkluderte med at to arresterte nordmenn i Tyrkia var skyldige – før noen dom er fallt.
Før den tyve minutter lange og vel regisserte pressekonferansen med utenriksministrene i Norge og Tyrkia, var det en tyrkisk sikkerhetsvakt som arrangerte flaggene som skulle kranse ministrene på podiet ved Statsministerens kontor.
Han ønsket ikke at de to lands flagg skulle stå sammen og fikk uhindret flytte om på dem foran veggen prydet med riksløven. Det satte på en måte standarden for en noe underlig pressekonferanse.
Situasjonen for de to norske statsborgerne som sitter arrestert i Tyrkia for sin lovlige politiske virksomhet i Norge, hadde vært et viktig tema, fortalte Ine Eriksen Søreide (H) i sin innledning til gjennomgangen av diskusjonene mellom de to Nato-landenes utenriksministre.
Tyrkiske Mevlüt Çavuşoğlu fulgte senere opp med at de to var under etterforskning for sin støtte til PKK – en kurdisk bevegelse som Tyrkia benevner som en terroristorganisasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenÇavuşoğlu kunne noe overraskende også fastslå allerede før noen dom er klar, at de to norske statsborgene som sitter fengslet mistenkt for å støtte PKK, har begått lovbrudd.
– Aktiviteten til de to du nevner er ulovlig, ikke bare i Tyrkia, men også i nesten alle europeiske land og medlemsland i EU, sa han.
– Ytringsfrihet og støtte til en terroristorganisasjon er to vidt forskjellige ting, sa tyrkiske Çavuşoğlu.
SETA-rapporten
Også SETA-rapporten som lister mer enn 120 politisk aktive personer i Norge som PKKs støttespillere, slik ABC Nyheter omtalte i forrige uke, var et tema for ministrene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Mevlüt har forsikret meg om at de som listes i rapporten ikke vil risikere etterforskning eller andre tiltak i Tyrkia, sa Søreide som var på fornavn med sin tyrkiske kollega.
På grunn av tidspress fikk den oppmøtte pressen bare lov til å stille to spørsmål, og de var avtalt på forhånd. ABC Nyheter var ikke blant de utvalgte, og Eriksen Søreide avslo en forespørsel om å svare på spørsmål etter pressekonferansen fordi hun skulle følge sin kollega til flyplassen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNTBs journalist var blant de heldige, og han ba blant annet om en kommentar til den illegale overvåkningen i Norge som Tyrkias ambassade skal stå bak, slik ABC Nyheter avslørte mandag denne uken.
Begge ministrene unngikk hans spørsmål.
Søreide gjentok at hun hadde tatt opp norsk bekymring for at man risikerer forfølgelse i Tyrkia for å ha brukt sin ytringsfrihet til lovlig politisk virksomhet her til lands.
– Vi hadde også denne gangen en åpen og ærlig meningsutveksling om ulike legale rammer, at det som er tillatt i Norge kan være ulovlig i Tyrkia. Mitt poeng har vært at norske statsborgere som deltar i lovlig aktivitet i Norge ikke skal risikere juridiske konsekvenser i Tyrkia.
– Når det gjelder registreringen av navn så fikk jeg forsikringer fra Mevlüt om at SETA-rapporten hvor flere norske som har signert ulike opprop i Norge og deltatt i forskjellige demonstrasjoner, de skal ikke bli utsatt for etterforskning basert på den rapporten, sa hun og mente forsikringer om dette fra den tyrkiske kollegaen var «bra».
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ønsker at nordmenn skal kunne uttrykke seg fritt både her i Norge og Tyrkia. Men Mevlüt ser det anderledes, også når det gjelder hva som kommer inn under ytringsfriheten. I Norge har vi vide rammer, mens det er ulikt i andre land, sa hun.
Dobbeltmoral
Den tyrkiske utenriksministeren hadde en mindre konfliktfri tilnærming til dette, og bekyldte Norge for å være dobbeltmoralske.
– Kanskje deres lovgiving er mer liberal enn andre europeiske land og Tyrkia, sa den tyrkiske utenriksministeren. Han refererte til blant andre Tyskland og Frankrike hvor det også er problematisk å uttrykke støtte til PKK.
– Men å aktivt støtte en terrororganisasjon og samle inn penger til denne – frivillig eller under tvang – burde være forbudt over alt. Skal vi tillate IS-aktiviteter i Norge og andre europeiske land? Nei, det kan vi ikke, svarte han på sitt eget retoriske spørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsenÇavuşoğlu fortsatte sitt angrep på PKK, en organisasjon som norske myndigheter ikke omtaler som en terroristorganisasjon og som man fritt kan støtte i Norge:
– Hvordan kan vi da tillate aktiviteter til støtte for PKK, som også er listet som en terroristorganisasjon? Unngår vi dobbeltmoral så kan vi lett overkomme uenighet. Slik ser jeg det, sa den tyrkiske utenriksministeren til en tilsynelatende forbauset norsk kollega.
Han gikk også videre og fastlo at det fantes politikere på norsk venstreside som ideologisk støtter PKK.
Artikkelen fortsetter under annonsen– SETA er en uavhengig tenketank. De gransket dem og satte opp en liste, men det betyr ikke at det er en pågående etterforskning mot disse individene. Hvis vi ikke offisielt finner bevis mot at et individ aktivt støtter en terroristorganisasjon, kan vi ikke starte en etterforskning basert på konspirasjoner eller forskning. Over alt lager tenketanker rapporter som vi ikke liker, men det er også jobben deres. Det var også hva jeg fortalt min gode venn Ine under vår diskusjon, oppsummerte den tyrkiske utenriksministeren.
Blant de som er listet opp av SETA er partilederne Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes, men også en lang rekke aktivister som bare har deltatt i demonstrasjoner eller undertegnet støtteerklæringer. Tenketanken regnes for å stå dagens tyrkiske regjering nær, og en oppføring i dennes rapport kan medføre ubehageligheter og endog være farlig hvis man skulle reise til Tyrkia.
– Denne rapporten er ekstremt farlig for de som nevnes, konkluderte forskeren og Tyrkia-eksperten Nerina Weiss ved forskningsstiftelsen Fafo da ABC Nyheter omtalte rapporten første gang.
Hun mente det i tyrkiske rettsprosesser er brukt svakere bevis enn dette, og at norske med tyrkisk bakgrunn kunne risikere mange måneder eller flere års fengsel uten rettsmøte.