Colombias president Ivan Duque anklager Venezuela for å gi ly til væpnede FARC-utbrytere. Foto: Efrain Herrera / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Colombia på vei mot ny væpnet konflikt
FARC-utbrytere, som anklager Colombias regjering for avtalebrudd, har varslet at de vil starte en væpnet kamp. President Ivan Duque vil sette inn hæren.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Colombias fredstribunal har utstedt arrestordre på fire opprørsledere som i en video torsdag varslet væpnet kamp i det søramerikanske landet.
Blant de fire lederne er Ivan Marquez, den tidligere FARC-geriljaens sjefforhandler i de norskstøttede colombianske fredsforhandlingene.
– Norge beklager dypt beslutningen fra en liten gruppe tidligere FARC-ledere om å gå til væpnet kamp. Vi kan ikke tillate at fredsprosessen i Colombia blir reversert. Det er viktigere nå enn noen gang å stå samlet for fred, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på Twitter.
Marquez, som egentlig heter Luciano Marin, er i videoen omgitt av rundt 20 tungt væpnede menn. Blant disse er den tidligere FARC-lederen Seuxis Hernandez – bedre kjent som Jesús Santrich.
Fakta om FARC-geriljaen:
* Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) ble grunnlagt i 1964 for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet.
* Hadde på det meste rundt 20.000 menn og kvinner under våpen, men anslås i dag å ha langt færre.
* Ble lenge regnet som den største geriljabevegelse på den vestlige halvkule.
* Har betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain, og er også tungt inne i ulovlig gullutvinning.
* Har kidnappet mange, som er brukt som forhandlingskort eller frigitt mot løsepenger.
* Satte seg til forhandlingsbordet med myndighetene i Hurdal i 2012 og forhandlet deretter i Havanna med Norge som en av tilretteleggerne. Fredsavtalen ble undertegnet av partene 24. november. Avtalen ble ratifisert i nasjonalforsamlingen uten folkeavstemning.
* Fredsavtalen markerte slutten på en væpnet kamp som kostet over 220.000 mennesker livet og har drevet millioner på flukt.
* 1. mars 2017 begynte FARC å levere fra seg våpnene. Avvæpningen foregikk med FN-observatører til stede. Det har tidligere blitt anslått at 7.000 FARC-soldater la ned våpnene som følge av fredsavtalen, men at rundt 1.200 utbrytere fortsatt holder stand.
* 29. august i år varslet Ivan Marquez, den tidligere FARC-geriljaens sjefforhandler i de norskstøttede colombianske fredsforhandlingene, at han vil starte en ny væpnet kamp.
Setter inn hæren
Marquez beskylder Colombias regjering for å ha brutt forutsetningene i fredsavtalen som ble inngått i 2016. Han viser til at flere hundre venstreorienterte aktivister og tidligere geriljamedlemmer er blitt drept siden FARC la ned våpnene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenColombias høyreorienterte president Ivan Duque, som har vært motstander av fredsprosessen, vil sette inn hæren for å stanse Marquez og hans gruppe.
– Jeg har gitt ordre om å danne en spesialenhet som skal forfølge disse kriminelle, sier Duque.
Aktuelt: Tidligere FARC-leder varsler ny offensiv
Anklager Maduro
– Vi tilbyr 3 milliarder pesos for opplysninger som kan føre til pågripelsen av hvert av medlemmene, sier presidenten. Summen utgjør 7,7 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDuque anklager Venezuela for å ha gitt ly til en gruppe bestående av tidligere FARC-kommandører som har varslet væpnet kamp i Colombia.
– Gruppen er ikke en geriljabevegelse, men en gjeng narkosmuglende terrorister som får ly og støtte av Nicolás Maduros diktatur i Venezuela, sier Duque.
Tidligere i sommer oppga Human Rights Watch (HRW) i en rapport at fredsavtalen har skapt et tomrom i østlige deler av Colombia som har blitt fylt opp av væpnede grupper, og områdene har blitt herjet av en drapsbølge.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlere væpnede grupper kjemper ifølge HRW om narkotikaruter og kokaplantasjer som FARC-opprørere har etterlatt seg.
Aktuelt: Interpol har utstedt arrestordre på tidligere geriljaleder fra Colombia
Norsk rolle
Etter inngåelsen av fredsavtalen i 2016, lovet FARC å legge ned våpnene og betale for oppreisning til ofre. Samtidig ble geriljagruppen omgjort til et politisk parti og garantert ti seter i landets nasjonalforsamling.
Partiet tar avstand fra utbryterne som nå varsler væpnet kamp.
Norge var sammen med Cuba tilrettelegger for fredsavtalen i 2016, som i Colombia har vært omstridt både på den politiske høyresiden og blant FARC-tilhengere.
Aktuelt: Colombia ber om internasjonal hjelp med migrantstrøm fra Venezuela
