Fant jordlignende planeter i «vårt nære nabolag»

Dette er en rød dverg-nabo av Gliese 1061, nemlig Wolf 1061 rundt 14 lysår unna jorden.
Dette er en rød dverg-nabo av Gliese 1061, nemlig Wolf 1061 rundt 14 lysår unna jorden. Foto: Wikipedia
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre nye planeter er blitt oppdaget rundt en rød dverg i vårt kosmiske nabolag, der to av dem ligger innenfor den beboelige sonen. – Det hele er vanskelig å se for seg, sier astrofysiker Eirik Newth.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er kult at det er gjort nye funn av planeter, sier astrofysiker og forfatter Eirik Newth til ABC Nyheter.

Det sier han i forbindelse med at det er blitt oppdaget tre nye såkalte eksoplaneter rundt stjernen Gliese 1061, bare tolv lysår unna jorden.

Tolv lysår er langt, men samtidig bare et lite steinkast i kosmisk forstand. Gliese 1061 er således del av nabolaget og er den 20. stjernen nærmest vårt solsystem.

– 12 lysår er vårt nære nabolag. Melkeveien er 100.000 lysår tvers over, så om Melkeveien er en storby er denne stjernen i nabogata. Men med dagens raskeste raketter vil det ta minst 20.000 år å dra dit, så kolonisering av planeter ved andre stjerner kommer ikke på tale før vi utvikler en helt ny type rakettmotor. Det vil nok ikke skje på mange hundre år, sier Newth.

Funnene av de nye planetene rapporteres om på forhåndstrykkserveren arXiv , og er blitt sendt inn til journalen MNRAS. Og saken er først omtalt av Science Alert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har lang levetid

De tre planetene er trolig steinbaserte og har omtrent samme masse som jorden.

Astrofysikerr Eirik Newth. Foto: Morten Holm / SCANPIX
Astrofysikerr Eirik Newth. Foto: Morten Holm / SCANPIX

Men ifølge Newth kan det også være at planetene tidligere har vært dekket av gass, men at den er blitt «blåst bort» av stjernestormer.

Planetene har fått navnene Gliese 1016 b, Gliese 1016 c og Gliese 1016 d.

De to sistnevnte er kandidater for mulig liv, ettersom de holder til i den beboelige sonen hvor temperaturene legger til rette for flytende vann på planetens overflate.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gliese 1061-stjernen er det man kaller en rød dverg. Sammenlignet med stjerner som vår sol er røde dverger relativt lyssvake og kalde, og derfor er den beboelige sonen mye nærmere stjernen.

– Fordelen med røde dverger er at de har lang levetid og lyser lenge etter at stjerner som vår sol har dødd ut, men at det skal oppstå liv på planeter rundt røde dverger er jeg skeptisk til, sier Eirik Newth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskningsteamet bak oppdagelsen av planetene rundt den røde dvergen fant også tegn til en mulig fjerde planet, men konkluderte med at signalet trolig skyldes aktivitet fra stjernen.

Les også: NASA gransker første mulige lovbrudd i verdensrommet

– Vil finne langt mer ekte jordlignende planeter i fremtiden

Planetene rundt Gliese 1061 ble oppdaget ved hjelp av radialhastighetsmetoden, eller «wobble»-metoden, hvor man oppdager planeter ved å se på hvilken gravitasjonseffekt de har på stjernen de kretser rundt.

– Teknikken er veldig fin til å finne tunge planeter rundt lette stjerner, slik at en kan få en maksimal «wobble». Og planetene er lettere å se om de går nær stjernen, sier Newth.

Eirik Newth synes det alltids er spennende med nye planetoppdagelser, men

Dette er en rød dverg-nabo av Gliese 1061, nemlig Wolf 1061 rundt 14 lysår unna jorden. Foto: Wikipedia
Dette er en rød dverg-nabo av Gliese 1061, nemlig Wolf 1061 rundt 14 lysår unna jorden. Foto: Wikipedia

betviler at planeter rundt røde dverger er stedet å lete etter mulig liv på.

Han mener det heller bør letes etter planeter i bane rundt stjerner som ligner sola, selv om det på nåværende tidspunkt er vanskelig å finne jordlignende planeter rundt slike stjerner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge astrofysikeren hadde man med dagens teknikker og teknologi kanskje funnet gasskjemper tilsvarende Jupiter rundt disse stjernene.

– Vi er ennå i et tidligere stadium, og vil finne langt mer ekte jordlignende planeter i fremtiden. Vi satser på at det kommer bedre instrumenter etterhvert.

Les også: Russisk robot klarte ikke å koble seg til romstasjon

Mindre aktiv stjerne

Selv om planeter befinner seg innenfor den beboelige sonen, har ofte røde dverger en nokså høy stjerneaktivitet, som kan føre til at planetene heller blir ugjestmilde enn beboelige.

Dette gjelder blant annet vår sol sin nærmeste nabo, Proxima Centauri, som visstnok skal ha ganske hyppige og kraftige stjernestormer.

Den mulig beboelige planeten Proxima b, som ble oppdaget rundt denne stjernen i 2016, kan av stjerneaktiviteten bli hindret i å opprettholde en atmosfære og flytende vann på overflaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Proxima Centauri og Gliese 1061 er nokså like, men det er én viktig egenskap som skiller dem. Sistnevnte er mye mindre «livlig» angående stjernestormene, noe som øker sannsynlighetene for at atmosfære og flytende vann ikke har forsvunnet fra planetenes overflate.

Men forskerne påpeker også at Gliese 1061 trolig har vært aktiv tidligere i livsløpet, og kraftige stjernestormer kan allerede ha utslettet liv som eventuelt har eksistert på planetene.

Les også: NASA testet vanndrevne romfartøy

Bundet rotasjon

Eirik Newth er en norsk forfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet. Her avbildet under et foredrag. Foto: Egil Hofsli
Eirik Newth er en norsk forfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet. Her avbildet under et foredrag. Foto: Egil Hofsli

For at en planet skal være innenfor den beboelige sonen og ha atmosfære, temperaturer på 15-20 grader og flytende vann, må den nokså tett innpå den røde dvergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men når planeten kommer så tett på stjernen, oppstår det astrofysiker Newth kaller for bundet rotasjon. Og det er grunnet dette han er skeptisk til at planetene rundt røde dverger som Gliese 1061 og Proxima Centauri kan ha liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du har problemet med lav utstråling, som gjør at planetene må gå nær stjernen. Når en klode går i bane rundt en stjerne og kommer for nær, vil klodens rotasjon bremse og ende opp med å alltid vise samme side mot stjernen. Dette skaper vanskelige forhold for liv, sier Newth.

– Planetens ene side peker ut i det svarte verdensrommet og får aldri sollys. Da vil det bli fryktelig kaldt på nattsiden, mens solsiden har mer levelige temperaturer. Men det kan jo også være så kaldt på nattsiden at det spørs om planeten kan ha en atmosfære. Kanskje den vil fryse. Det hele er vanskelig å se for seg.

Siden den første planeten utenfor vårt eget solsystem ble oppdaget i 1996, har eksoplaneter blitt en vanlig oppdagelse i tiden etter. Og per 2019 begynner det å bli noen tusen. Men det gjenstår ennå å finne en man kan fastslå er like unik som den planetoppdagerne beskuer stjernehimmelen fra.

Les også: Sort hull slukte stjerne i ett jafs

Les også: Ny planet oppdaget i Melkeveien