Millioner av afghanske barn nektes skolegang

Nesten annethvert barn i Afghanistan nektes skolegang på grunn av krig, fattigdom og kjønnsdiskriminering. Foto: AP / NTB scanpix
Nesten annethvert barn i Afghanistan nektes skolegang på grunn av krig, fattigdom og kjønnsdiskriminering. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Norske barn vender i disse dager tilbake til klasserommene, men i Afghanistan fører krig, fattigdom og diskriminering til at millioner barn nektes skolegang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nesten annethvert barn i Afghanistan, 3,7 millioner, er ifølge FNs barnefond (UNICEF) fratatt muligheten til skolegang.

Antallet angrep mot skoler ble nesten tredoblet i fjor, sammenlignet med året før, og ved årsskiftet var over 1.000 afghanske skoler lagt i ruin eller stengt.

– For første gang siden 2002 ser vi nå at andelen barn som ikke får utdanning, øker, sier Anthony Neal, som jobber for Flyktninghjelpen i Afghanistan.

Flest jenter

Det store flertallet av dem som ikke får begynne på skolen denne høsten, er jenter.

– Jenters utdanning har blitt hyllet som en av få suksesshistorier om internasjonal støtte til Afghanistan. Det er virkelig gjort store fremskritt, men nå ser vi at stadig flere jenter faller utenfor skolen, ikke bare fordi de er utrygge, men fordi det er for lite penger, sier Neal.

Flyktninghjelpen er til stede i noen av de mest krigsherjede og minst tilgjengelige områdene av Afghanistan, men har i år måttet skrinlegge flere skoleprosjekter på grunn av pengemangel.

Talende eksempel

– Gjennom forhandlinger har vi fått mulighet til å jobbe i områder hvor hjelpearbeidere tidligere slet med å nå fram med nødhjelp. Da er det ekstra nedslående når det ikke finnes vilje eller evne til å finansiere dette arbeidet, sier Neal.

– Dette er et talende eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet har brutt sine løfter til afghanske jenter, mener han.

Ti år gamle Kamran jobber på en mursteinsfabrikk i utkanten av Kabul. Han er en av 3,7 millioner afghanske barn som ikke går på skole. Foto: Rahmat Gul / AP
Ti år gamle Kamran jobber på en mursteinsfabrikk i utkanten av Kabul. Han er en av 3,7 millioner afghanske barn som ikke går på skole. Foto: Rahmat Gul / AP

Flyktninghjelpen er ikke alene om å fortvile. FN og øvrige hjelpeorganisasjoner har i år fått inn under 10 prosent av det som trengs for å kunne rehabilitere skolebygninger, utdanne lærere og gi elevene ransler, bøker og skrivesaker i de krigsherjede områdene.

Nekter å gi opp

Blant dem som likevel nekter å gi opp, er rektoren ved Papen-skolen i Nangarhar-provinsen øst i Afghanistan, Muhamad Wali.

Skolebygningen ble rasert under kamper mellom regjeringsstyrker og opprørere fra den ytterliggående islamistgruppen IS, men barna får nå undervisning sittende på tepper utenfor.

– Når de legger seg om kvelden, drømmer de om IS og forfølges av grusomhetene. De skriker i søvne, og når de kommer hit, er de helt utslitt, forteller Wali til AFP.

– Vi er alltid redde for bomber. Alle er redde, og ingen greier å lære noe, forteller 15 år gamle Amir Gul.

Frykt og mareritt

16 år gamle Madina fikk store skader på armer og bein da glasskår regnet over elevene etter to kraftige eksplosjoner ved skolen hun gikk på i Kabul. Hun har fortsatt mareritt.

– Det var skremmende, og jeg har fortsatt mareritt. Jeg sliter med å konsentrere meg, og det er svært vanskelig å lese til eksamen, forteller hun til AFP.

Millioner av afghanske barn fratas muligheten til å gå på skole. Hjelpeorganisasjoner fortviler over manglende internasjonal vilje til å ruste opp landets skolevesen. Foto: Rafiq Maqbool / AP
Millioner av afghanske barn fratas muligheten til å gå på skole. Hjelpeorganisasjoner fortviler over manglende internasjonal vilje til å ruste opp landets skolevesen. Foto: Rafiq Maqbool / AP

En rapport fra Flyktninghjelpen i fjor viste at over halvparten av barna følte seg utrygge på skolen, og at 12 prosent hadde opplevd angrep på skolen. Frykt holder derfor mange afghanske barn borte fra klasserommet.

Omfattende kulturelt betinget diskriminering av jenter i det dypt konservative muslimske landet bidrar også til at ned mot 15 prosent av jentene i enkelte områder går på skole, viste en UNICEF-rapport i fjor.

I tillegg til fattigdom er barneekteskap og mangel på kvinnelige lærere er også faktorer som gjør at mange familier ikke sender jenter på skolen, viste rapporten.

Personvernpolicy