Foto: Mark Ralston / AFP
Skjerpet strid om våpenkontroll i USA
Massakrene i USA har nylig har ført til en kraftig tilspissing av striden om bruk av skytevåpen i USA. Bruk av skytevåpen ser også ut til å bli et viktig spørsmål i kampen foran valget høsten 2020, mener vår USA-kommentator Audun Tjomsland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Kombinasjonen av en ekstrem president og en politisk valgkamp i startfasen, har gitt de siste ukenes terrorhandlinger i USA ekstremt mye oppmerksomhet. Det topper seg nå – noen dager etter terrorhandlingene, rundt striden om president Donald Trump er velkommen til El Paso for å vise sin medfølelse med de etterlatte og det sterkt rammede lokalsamfunnet.
Kongressen har fortsatt sommerferie, den republikanske lederen i Senatet har hittil satt seg i mot å tilbakekalle de ferierende representantene for å drøfte tiltak mot denne type terrorisme, spesielt tilgangen til våpen med egenskaper som gjør dem spesielt effektive i bruk som til masseangrep som det som fant sted i El Paso.
En av kandidatene til å utfordre president Trump ved valget i november 2020, Beto O’Rourke, har engasjert seg sterkt med å vise nærhet og medfølelse med de etterlatte i El Paso.
Biden sier at han respekterer Trumps posisjon som landets president, men ikke som «en rasistisk flammekaster».
O’Rourke er fra El Paso og er i dag en av Texas’ to senatorer i Washington.
Han er krystallklar på at Trump ikke er ønsket til El Paso, slik det er planlagt.
Borgermesteren i El Paso, Dee Margo, er heller ikke begeistret for å få Trump på besøk, men han sier at det er hans oppgave som borgermester å ta imot nasjonens sittende president, dersom han ønsker å komme. Han sier at han respekterer Trumps posisjon som landets president, men ikke som «en rasistisk flammekaster».
Dee Margo mener at de immigrantfiendtlige talemåter som Trump bruker, har bidratt til å skape en splittende atmosfære som kan gi grobunn nettopp for den type terrorisme som fant sted i El Paso.
El Paso ligger like ved grensen til Mexico, og har lenge vært i sentrum for president Trumps negative uttalelser om meksikanere og andre mellomamerikanere som strømmer over grensen både på lovlige og ulovlige måter. Han sier at «USA ikke har plass til flere» og har satt mye inn på å få bevilgninger til å bygge en mur langs grensen mellom USA og Mexico for å forhindre ulovlig innvandring.
Jo lettere tilgangen til skytevåpen er, jo mer sannsynlig er det at det vil bli brukt.
President Trump har både før han ble president og etterpå, hatt et nært forhold til den nasjonale organisasjonen for våpeneiere, National Rifle Association (NRA), som er en av de største sponsorene til Trumps valgkamparbeid. Trump har også engasjert seg i debatten etter de nyeste massemordene i El Paso, Texas, og Dayton, Ohio, og sier blant annet at «det ikke er skytevåpenet som trykker på avtrekkeren».
Amerikanerne har en helt annen tradisjon med bruk av skytevåpen enn vi har i Norge. Forsøkene på å få innført våpenkontroll i USA, gjelder spesielt typiske angrepsvåpen som brukes spesielt i militær sammenheng.
I publikasjonen «Criminology and Public Policy», slik «Wired» gjenga den, ble det ifjor referert til en undersøkelse om bruk av skytevåpen.
Her heter det blant det opplagte, at skytevåpen er mer effektive til å få utøve vold enn andre redskaper, og at det derfor er viktig å redusere bruken av skytevåpen.
Hvis noen vil bruke vold som en del av en impulsiv handling, er den relative dødeligheten ved de redskapene som vedkommende har tilgjengelig, av stor betydning.
Les også: Trump gir mental sykdom og internett skylden for massakrer
For den som vil utøve vold overfor seg selv eller andre, er valg av redskap uvesentlig, bare det er mest mulig effektivt.
Jo lettere tilgangen til skytevåpen er, jo mer sannsynlig er det at det vil bli brukt. En undersøkelse blant innsatte i fengsel i USA, viser at bare en av 10 innsatte som hadde brukt skytevåpen i det lovbruddet de var satt i fengsel for, hadde kjøpt våpenet selv. Resten hadde fått lånt det eller stjålet det. Hadde de ikke hatt et våpen tilgjengelig hadde de sannsynligvis heller ikke utført ugjerningen de er fengslet for.
Tre konkrete tiltak, slik de er gjengitt fra «Criminology and Public Policy», vil kunne redusere antall drapstilfeller: Redusere adgangen til å bære skjulte våpen, innføre ventetid («avkjølingstid») ved kjøp av skytevåpen og være spesielt restriktive overfor personer som tidligere er dømt for vold mot personer i sitt eget hushold. Personer som kan være voldelige overfor partnere eller andre familiemedlemmer, er de mest sannsynlige til å angripe også fremmede.
En av dem som har engasjert seg i saken om å redusere tilgangen til våpen, er tidligere president Barack Obama. Det er meget sjelden tidligere presidenter uttaler seg i aktuelle politiske spørsmål, men Obama har gjort et unntak. Uten å nevne Donald Trumps navn, skrev Obama på Twitter at han går «kraftig imot at språk som kan bidra til å øke følelsen av frykt eller hat og normaliserer rasistiske følelser kommer ut av munnen til noen av vår nasjons ledere».
Og Joe Biden, Obamas tidligere visepresident og nå kandidat til å møte president Trump i kampen om Det hvite hus i 2020, «har fordømt, rasisme, intoleranse og troen på hvit overlegenhet» med tydelig front mot Trumps uttalelser. Biden sa at USAs nåværende president har ikke forståelse for Amerikas særegenhet.
