Norge sier nei til båtmigranter – har avvist gjentatte forespørsler fra EU

Arkivfoto fra 2016. Migranter, de fleste fra Eritrea, hopper i vannet under en redningsoperasjon i Middelhavet utenfor kysten av Libya. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB scanpix
Arkivfoto fra 2016. Migranter, de fleste fra Eritrea, hopper i vannet under en redningsoperasjon i Middelhavet utenfor kysten av Libya. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

To ganger i år har Norge avvist EUs bønn om hjelp til å få relokalisert migranter som er plukket opp i Middelhavet. – Hårreisende, mener SV.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er EU-kommisjonen som har kommet med forespørslene til Norge, men begge gangene har svaret vært nei, får NTB bekreftet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Ved vurderingen ble det blant annet lagt vekt på at relokalisering kan øke insentiver for personer uten beskyttelsesbehov til å legge ut på reise over Middelhavet, og at det kan bidra til å opprettholde et marked for smuglerne, sier kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen.

– Hårreisende usolidarisk

Lars Haltbrekken i SV reagerer skarpt på regjeringens holdning.

– Onsdag ville ikke justisminister Jøran Kallmyr (Frp) redde dem som holder på å drukne. Nå vil han heller ikke hjelpe landene hvor flyktningene har kommet i land. Dette viser regjeringens hårreisende usolidariske politikk mot mennesker i nød, sier Haltbrekken til NTB.

Han viser til at det nå kommer svært få asylsøkere til Norge.

– Vi må gi de flyktningene som kommer til Norge, en god behandling av asylsøknaden og klare å integrere dem som har et beskyttelsesbehov. Men regjeringen lukker i stedet døra og overlater altså alt ansvaret til andre land som har dårligere forutsetninger, sier Haltbrekken.

Store mørketall: 70 prosent av alle som drukner i Middelhavet, blir aldri registrert

Vil ha fordelingsordning

Ifølge Gunnar A. Johansen ønsker Norge seg en forpliktende og permanent fordelingsordning der alle europeiske land er med. Det er et standpunkt SV i utgangspunktet deler, ifølge Haltbrekken.

– SV har vært en pådriver for å få regjeringen til å arbeide for en forpliktende fordelingsordning i Europa, men en slik avtale kommer ikke på plass i nærmeste fremtid. Da må vi heller bidra til en bedre fordeling når vi kan, sier han.

Det kom også tilsvarende forespørsler til Norge i 2018. Da sa Norge ved én anledning ja, noe som førte til at sju migranter fra redningsbåten MV Lifeline ble relokalisert fra Malta til Norge.

I USA: Trump med presidentordre for å få kartlagt ikke-statsborgere

Tar imot

Norge skal ikke ha blitt spurt om å ta imot migranter fra Sea-Watch 3.

Denne redningsbåten fikk stor oppmerksomhet da kaptein Carola Rackete i juni trosset politiets ordrer og la til kai på Lampedusa utenfor Italia med 40 migranter om bord.

Finland, Frankrike, Luxembourg, Portugal og Tyskland har gått med på å ta imot migranter fra båten, som tilhører en tysk hjelpeorganisasjon og seiler under nederlandsk flagg.

I Norge: Betenkt over rolleblanding ved utsendelse av utlendinger

Bilde av døde flyktninger ryster USA: – Dette er konsekvensen av Trumps umenneskelige politikk

Personvernpolicy