Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Iran vil søndag bryte enda en av bestemmelsene i avtalen, knapt to uker etter at landet opplyste at det nå har mer anriket uran på lager enn atomavtalen tillater. Iranske tjenestemenn truer også med at landet innen 60 dager vil ta enda et skritt bort fra avtalen, men uten å utdype hva dette innebærer.
Samtidig kommer det signaler om at Iran er åpen for å delta i nye forhandlinger for å redde atomavtalen, som ble framforhandlet mellom Iran og seks stormakter i 2015.
Viseutenriksminister Abbas Araghchi sa søndag at diskusjonene med europeiske land fortsetter, og at det er planlagt samtaler på ministernivå senere i juli.
Men målet om å presse fram nye forhandlinger får USAs utenriksminister Mike Pompeo til å gå i motsatt retning.
– Irans siste utvidelser av atomprogrammet vil føre til ytterligere sanksjoner og isolasjon, tvitrer Pompeo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn rekke land har reagert på utspillene fra Iran, deriblant Tyskland, Frankrike og Storbritannia. EU har varslet at det kan bli aktuelt med et hastemøte om situasjonen.
Atomavtalen har fastsatt at Iran ikke skal anrike uran til mer enn 3,67 prosent. Lørdag antydet en tjenestemann at anrikingsgraden nå heves til 5 prosent. Det er fortsatt langt under 90 prosent, som kreves for å kunne produsere atomvåpen.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier i en uttalelse at byrået er klar over at Iran vil bryte avtalens bestemmelser for anriking av uran. Byrået skriver også at så fort dette er bekreftet, vil inspektører melde fra til IAEAs hovedkvarter i Wien. IAEA har på forespørsel fra USA innkalt til hastemøte onsdag om utviklingen i Iran.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIran varslet for flere uker siden at landet ville gå bort fra den avtalte grensen for anriking av uran, ettersom avtalens gjenværende parter ikke har greid å beskytte Irans oljeeksport og bankvesen mot de amerikanske sanksjonene. Presset er spesielt rettet mot Storbritannia, Frankrike og Tyskland, ettersom mange vestlige selskaper har forlatt Iran etter at USA gjeninnførte sanksjoner. Også Kina og Russland er en del av avtalen, men de er ikke like sårbare for sanksjonspresset fra USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenIran fastholder at landets atomprogram kun har fredelige formål, og at anriket uran kun skal brukes til å produsere atomkraft.
Det er nå ett år siden president Donald Trump varslet at han ville trekke USA fra atomavtalen. Avtalen gikk ut på at Iran godtok sterke begrensninger på sitt atomprogram, samt omfattende innsyn, i bytte mot at sanksjonene mot landet ble hevet.
Men i likhet med Israel mente Trump at avtalen ikke gikk langt nok. USA krever også innrømmelser når det gjelder Irans rakettprogram, samt at landet slutter å støtte militsgrupper i land som Jemen, Irak, Libanon og Syria.
To av Trumps nærmeste medarbeidere, utenriksminister Mike Pompeo og nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, har lenge gått inn for en hardere linje mot Iran enn hva atomavtalen innebar.
Mange investorer som etablerte seg i Iran etter at sanksjonene ble opphevet i 2016, har nå trukket seg ut, og landet får ikke eksportert olje og andre produkter til utlandet. Det har svekket Irans inntekter og rammet landets økonomi og befolkning hardt.
