Forskere: Europas hetebølge i juni skyldtes trolig klimaendringer

I slutten av juni ble det satt ny varmerekord i Frankrike da temperaturen bikket 45,9 grader i byen Gallargues-le-Montreux sørøst i landet, midt mellom Montpellier og Nîmes.

Tirsdag forteller forskere fra World Weather Attribution (WWA) at den tredager lange hetebølgen som traff Frankrike fra 26. til 28. juni var fire grader varmere enn det en tilsvarende juni-hetebølge ville ha vært i 1900.

– Ekstreme temperaturer slik som vi hadde forrige uke er nå 100 ganger mer sannsynlig enn i 1900, sier en av forskerne bak rapporten, Geert Jan van Oldenborgh.

– Men vi er ikke i stand til å si at dette kun skjer bare på bakgrunn av klimaendringer, sier han.

Klimaforsker Friederike Otto hos Oxford University sier klimaendringer sannsynligvis gjorde den franske hetebølgen minst fem ganger sterkere enn den ellers ville ha vært.

Hun understreket at modellene er gode til å vise klimaendringer over lang tid, men at de har en tendens til å undervurdere temperaturøkning i mindre skalaer.

Høye temperaturer blir mer vanlig

EUs jordobservasjonsprogram Copernicus bruker blant annet satellittdata for å overvåke atmosfære, hav og klima, og ser på hvordan menneskelige aktiviteter spiller en rolle i klimaendringene.

Tirsdag slo de fast at forrige måneds gjennomsnittstemperatur var «usedvanlig høy». Europas gjennomsnittlige juni-temperatur har aldri vært høyere, og lå i snitt to grader over normalen.

– Selv om dette var eksepsjonelt, kommer vi sannsynligvis til å se mer av dette i fremtiden på grunn av klimaendringer, sier Copernicus-sjef, Jean-Noel Thepaut.

Spesielt Frankrike, Spania, Italia og deler av Sentral-Europa var rammet av rekordhøyde temperaturer i slutten av juni. Her var gjennomsnittet flere steder omkring ti grader over normalen.

Et globalt mønster

Tirsdagens rapport fra WWA peker på at luftforurensning, jordfuktighet, skydekke og en rekke andre faktorer også kan påvirke intensiteten til hetebølger. Og at forskerne har gitt konservative estimater fordi modellene er laget slik at de undervurderer temperaturhøyder.

– Klimaendringer spiller dermed sannsynligvis en enda større rolle enn våre anslag tilsier, sier klimaforsker hos Oxford University, Friederike Otto.

I etterkant av fjorårets varme norske sommer, inviterte klimaforskningssenteret Cicero til et frokostseminar. Der pekte klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt på at forskerne ser et globalt mønster der varmerekorder kommer oftere enn de ville ha gjort hvis klimaet hadde vært stabilt.

– Forskningssamarbeidet World Weather Attribution har regnet på årets hetebølge. De kom til at den var mye mer sannsynlig på grunn av klimautslipp. Flere rapporter viser en økning i hetebølger, sa Benestad.