Florida vedtar ny lov for å hindre eksfanger i å stemme

To av USAs største borgerrettighetsorganisasjoner – ACLU og NAACP – har sammen med New York University gått til sak mot delstatsmyndighetene på grunn av den nye loven som i praksis hindrer over en million tidligere fanger i å stemme ved presidentvalget i 2020.

Den republikanske guvernøren Rick DeSantis undertegnet fredag den nye loven, som ble vedtatt i den republikansk-kontrollerte delstatsforsamlingen 3. mai.

Rest av rasisme

I november i fjor stemte et flertall av velgerne i Florida for et lovforslag som ga stemmeretten tilbake til over en million eksfanger, med unntak bare for dem som hadde sonet for drap eller seksuelle forbrytelser.

Loven var en rest av gamle rasistlover som ble vedtatt for over 150 år siden, etter borgerkrigen for å hindre svarte i å stemme.

Men etter at den gamle loven ble opphevet, vedtok delstatsforsamlingen en ny lov, som fastslår at de som vil gjenvinne stemmeretten, må først gjøre opp all utestående gjeld de måtte ha overfor rettsvesenet. Det kan dreie seg om tusener av dollar, langt mer enn de fleste har til rådighet.

Følsomt tema

– Over en million florindianere skulle gjenvinne sin plass i den demokratiske prosessen, men noen politikere følte seg åpenbart truet av større valgdeltakelse, sier advokat Julie Eberstein som jobber for ACLU.

Kritikerne sier at republikanerne ønsker å hindre 1,4 millioner tidligere fanger som har gjenvunnet stemmeretten, i å stemme i 2020, hvorav de fleste er svarte, latinamerikansk-ættede, og fattige.

Saken er svært følsom i Florida, som er en stat der presidentvalg gjerne blir avgjort med minimal margin, og som ofte er avgjørende for utfallet.