Charlottesville forsøker å legge høyreekstremt angrep bak seg
Snart faller dommen mot 22-åringen som utførte det høyreekstreme bilangrepet i Charlottesville. Den amerikanske småbyen er fortsatt sterkt preget av angrepet.
– Folk ser fram til å få rettssaken overstått, sier pressefotograf Ryan Kelly til NTB.
– Dette er fortsatt noe folk tenker på hver eneste dag. Det er en kjempestor sak for en så liten by. Den preger folks samtaler og de politiske diskusjonene i bystyret, sier Kelly, som i fjor vant Pulitzerprisen for ett av bildene han tok under angrepet.
Han jobbet da for lokalavisen The Daily Progress og var selv bosatt i den vanligvis så fredelige småbyen i delstaten Virginia. Denne våren har han vært i Norge hvor han har arbeidet som fotograf for NTB og andre norske medier.
Heather Heyer (32) ble drept i angrepet for snart to år siden, mens flere andre ble kritisk skadd. Den selverklærte nynazisten James Alex Fields ble pågrepet etter en kort politijakt. Han var da 20 år gammel.
Les også: Charlottesville-siktet erkjenner hatkrim – unngår dødsstraff
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Tenker på det hver dag
Ifølge Kelly har 12. august 2017 brent seg inn i bevisstheten til Charlottesvilles innbyggere. Selv tenker han på det som skjedde hver eneste dag.
Samme formiddag hadde han tatt bilder av personer utstyrt med hakekors som gjorde Hitler-hilsen og ropte rasistiske og antisemittiske slagord. Flere hadde også på seg Trump-hatter med slagordet «Make America Great Again».
– Hele dagen hadde vært kaotisk og forferdelig, minnes Kelly.
Da bilen plutselig dukket opp i en smal sentrumsgate, var motdemonstrantene på vei hjem. Mange var lettet og feststemte fordi det hele tilsynelatende var over.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg reagerte så fort som mulig og rakk ikke å tenke på hva som skjedde. Jeg fulgte etter bilen og knipset bilder, forteller den amerikanske pressefotografen.
Les også: Jury anbefaler livstidsfengsel for nynazist dømt for bilangrep i Charlottesville
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vanskelig barndom
I ettertid er det reist to tiltalebeslutninger mot Fields – den ene i delstaten Virginia, den andre på føderalt nivå. Fredag faller den føderale dommen, og i midten av juli faller delstatsdommen.
Fields forsvarere har under rettssaken de siste ukene argumentert med at han har hatt en vanskelig barndom med psykiske problemer, at han vokste opp med en enslig mor i rullestol og at hans jødiske bestefar drepte sin kone før han tok sitt eget liv. De har bedt domstolen vise nåde og dømme ham til mindre enn livsvarig fengsel.
Les også: Ett år siden Charlottesville: – Jeg ønsker bare at Ku Klux Klan blir hva det en gang var, mektige
Aktoratets fremstilling er en annen. De viser til at 22-åringen har uttrykt beundring for Adolf Hitler, at han ikke har vist noen anger og at han så sent som for få uker siden snakket nedsettende om drapsofferets mor. De mener at dommen må være streng for å avskrekke andre.
Artikkelen fortsetter under annonsenFields kommer imidlertid ikke til å bli dømt til døden ettersom han har sagt seg skyldig i 29 av 30 tiltalepunkter og inngått en avtale med aktoratet om at det ikke vil bli lagt ned påstand om dødsstraff.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tenker på det hver dag
Ryan Kelly tror ikke folk i Charlottesville har noe ønske om å vise nåde fordi Fields har hatt en vanskelig oppvekst.
– Mange tenker at forsvarets argument om at han har hatt en dårlig barndom, er noe sprøyt. Det er mange som har hatt en dårlig barndom uten at de gjør noe slikt. Folk har ikke noe lyst til å vise nåde, sier Kelly.
Mens Charlottesville er kjent som en liberal universitetsby der mange har lite til overs for president Donald Trump, har presidenten mange tilhengere i byens omegn og andre deler av Virginia.
For dem som allerede hadde et horn i siden til Trump, har presidentens reaksjon ikke gjort situasjonen bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det alle husker, er uttalelsen hans om at «det er fine folk på begge sider», sier Kelly.
Så sent som i april i år tok Trump tilsynelatende demonstrantene i forsvar.
– Folk var der for å protestere mot at statuen av Robert E. Lee skulle tas ned, sa Trump, som selv er imot at statuer av gamle sørstatsgeneraler skal fjernes.